Dagens lille gullkorn

I går gikk jeg og jobben min ut med en kommentar til et utspill fra en Ap-politiker, som snakka varmt om avkriminalisering av narkotika. Generalsekretæren hos oss uttalte seg i en pressemelding som jeg så la ut på nettsidene våre.
Det medførte at jeg (personlig) i dag fikk mail fra en person med mailadresse "epicweed".
Blant uttalelsene i mailen, som var sendt til min jobbmail stod det blant annet:

"Det at du synes at (...) sier jo litt om hvilken intelligens nivå du ligger på og hvor lite du faktisk vet."
"Kanskje actis får støtte fra staten og du er livredd for og miste litt inntekt din grådige satan?"
"Verden hadde vært en bedre plass uten uvitende idioter som deg."

Det er ingenting som løfter arbeidsdagen som å bli kalt en grådig satan som noen helst skulle sett slettet fra jordens overflate.

Noen som vet om Peter Mueller kanskje er litt narkoliberal av seg? Det er noe med uttrykksformen.....

Gratulerer til mor mi

I dag fyller verdas flottaste mor, Astrid E. Fjørtoft 70 år.

Ho er ei fantastisk dame som er eit førebilete for meg på så ekstremt mange måtar. Ho er den som har lagt lista for korleis ting skal vere. Både når det gjeld praktiske ting som korleis ein skal ha det heime hos seg, og korleis kjøtkaker skal smake, og når det gjeld dei viktige tinga i verda som rettferd, empati og omsorg. Mor mi gjer aldri forskjell. Ho er rettferdig. Alltid.
Og viktigast av alt er at ho har lært meg at ein må stå for det ein meiner er rett. Så får det heller berre storme eller vere upopulært.

Og ein million andre ting.
Eg føler ikkje alltid at eg greier å gå i skoa hennar. Men eg prøver. Greier eg å vere halvparten av den mora ho har vore for meg så skal eg vere glad.
Eg lurer på kor mange gonger eg har tenkt for meg sjølv at eg er ekstremt heldig som har slike kvinnelege rollemodellar som ho og mange av dei andre damene i slekta og oppveksten min.

også i stygge klær

Her kommer dagens gullkorn fra husets lille prinsesse.
Hun er et usedvanlig kjærlig lite vesen og forteller oss andre i familien hvor høyt elsket vi er mange ganger i døgnet. I dag har jeg hatt på meg briller, og da hun skulle legge seg isted sa hun følgende:

Mamma jeg ELSKER deg når du har på deg briller.
.... også ELSKER jeg deg når du ikke har på deg briller.

For noen dager siden fikk jeg høre at "Mamma, du er så fin, jeg elsker deg så høyt. Til og med når du har på deg stygge klær."

Jeg spurte om jeg pleide å ha på meg stygge klær, og forklaringen var at jeg jo tilo tider har på meg bukser. Det er nemlig ikke et plagg hun har mye til overs for.

Jeg er litt sløv med bloggingen for tiden. Det er rett og slett så mye annet som tar opp tid. Organisasjonsarbeid og hverdag og jobb og i det hele tatt. Denne helgen har jeg gjort mye hyggelig, men det har vært ganske hektisk. Fredag var jeg på fantastisk DiDerre-konsert i Oslo sammen med Pernille. Utrolig kult!!!! Lørdag var jeg medhjelper på julemesse i Hurdal. Jeg skulle egentlig ha stand der selv, men jeg har ikke rukket å bli ferdig med det jeg skulle selge. Så da ble ikke det. Men jeg sitter i styret, så det er er mye annet som skal gjøres også. Da jeg og frøken fryd kom hjem lagde vi Bacalao etter min brors oppskrift, så den kunne være klar som søndagsmiddag i dag. Og i dag har jeg vært på styremøte i Juba på Skarnes. Og spist bacalao etterpå.
Dessuten har jeg ikke begynt på juleforberedelsene enda, og det er seint til å være meg. Jeg liker å begynne tidlig. Det er alltid så mye annet i desember, så alt som er gjort før det er en stor bonus.

Men nå skal det soves. Og i morgen skal jeg lære meg å blogge fra mobilen.

Nytt og bedre liv

Til uka skal mannen min til Miami i fire dager. Dermed blir jeg alene med barna, og må være den som organiserer henting, levering kjøring til aktiviteter, handling middagslaging, all klesvask o.s.v I tillegg til jobb da selvsagt. Sånn er det nå bare når den ene er borte.
Men i dag synes jeg at jeg har vært litt lur - jeg har nemlig handla inn "stort".

Middagen for den kommende uka er som følger:
Fredag: Taco
Lørdag grøt og pizza
Søndag: Medisterkake og medisterpølse med poteter og surkål
Mandag: Svenske kjøttboller med potetstappe og grønnsaker
Tirsdag: Fiskeboller med hvit saus, råkostsalat og poteter
Onsdag: Fullkornspasta med rød saus
Torsdag: Da skal jeg ut og spise med noen venninner. Så jeg kan eventuelt glede familien med å handle inn Grandiosa til de. Det ern nemlig det verste jeg vet, så pappeske-pizza spises ikke når jeg er hjemme.

Mens vi snakker om mat: Sjekk ut denne matbloggen. Min venninne Malin er utrolig flink til å lage mat, og jeg synes det er fantastisk at hun har laget seg en matblogg. Her bør dere følge med!!
Mens vi snakker om mat - del 2: Jeg er strålende fornøyd med å ha fått tak i klippfisk (fra Ålesund) på butikken i dag. Det er på tide med en skikkelig Bacalao igjen, og jeg har fått verdens beste oppskrift fra min bror. Mmmmmmm

Nytt favorittsted: BF Mono

For noen år siden hadde jeg og Siv et prosjekt som gikk ut på å finne den perfekte cafeen i Oslo.

Da jeg bodde i Ålesund 1995/96 hadde nemlig jeg og Judith et stamsted. Cafe News, som nå heter Metz. Det var et slikt sted som vi kunne ramle innom rett etter jobb, vi kunne spise middag der og sitte der mens folk vi kjente kom og gikk, og plutselig så kom det en mann for å spille piano og før vi visste ordet av det så var vi litt ute på byen også. Utrolig hyggelig og en fin måte å leve på når man er i tjueårene og uten barn.

Da jeg flyttet til Oslo hadde jeg jo ikke noe slikt stamsted lengre, og det viste seg at det var vanskelig å finne det her perfekte stedet. Så Siv og jeg satte i gang å teste ut steder. Vi hadde en del kriterier. Det skulle være koselig der. ikke så trendy at vi følte at servitøren var for kul til at han gadd å snakke med oss normale dødlige, ikke så utrendy at det var på grensa til traust. De skulle ha god mat, med småretter store nok til at de kunne fungere som middag, men små nok til at de kunne gå som lunsj. De skulle selvsagt ha fancy kaffe. De skulle ha gode stoler, og hyggelig belysning, slik at man fikk lyst til å sitte lenge. Og det skulle være sentralt nok til at folk kunne droppe innom på vei til og fra noe annet.
Vi fant stedet vårt. Det het Piece of cake og lå et steinkast fra Egertorget. Et kult lokale med masse historie. Men dessverre så glemte vi at et kriterie måtte være at det skulle være holdbart. PoC gikk jo konk før vi rakk å etablere en vane.
Siden da har livet forandret seg.
Nå bor Siv i England og er småbarnsmor, mens jeg bor på Eidsvoll og er småbarnsmor. Det er veldig sjelden at vi har tid og mulighet til å henge rundt på cafeer i timesvis. Men på tross av det har jeg vært på ny jakt etter den perfekte cafeen. Kriteriene er slett ikke de samme. Nå handler det om god mat, hyggelig betjening og at det skal være koselig. Men i tillegg skal det gå kjapt å få maten, og cafeen bør ligge i umiddelbar nærhet til jobben min. Slik at jeg slipper å traske byen rundt når jeg skal spise lunsj ute for en gangs skyld. For det er nemlig det som er "bruksområdet" for den nye cfeen jeg har lett etter.

Og nå har jeg faktisk funnet den perfekte cafe. Etter mine reviderte standarder.
"Mono". Ligger et lite steinkast fra jobben, serverer supergod burger, er kul, og ikke minst: gir meg en merkelig og sikkert utilsiktet følelse av å befinne meg på en ferje på slutten av åttitallet.
For å bruke en veldig lokal forklaring: Det minner veldig om sånn det var ombord i Smøla før den ble ombygd. Mens man hadde sånne båser med røde og blå skaiseter og respateksbord med askebeger på hver side. Akkurat sånne båser er det. Kulere farger såklart, men skaiseter og respateksbord. Og som ikke det er nok serverer de svele!! Hurra!!

Han kunne i allefall tegne

En jeg kjenner nevnte her om dagen at ungen nå for tiden ikke visste noe om krigen. Og vi lurte på om det var dumt, ettersom det jo er viktig å huske holocaust etc. Eller om det er en bra ting ettersom det viser at verden går videre og at til og med de største grusomheter verden har sett kan bli bare ord på papir etterhvert.
Men i dag tok jeg en test på mine to håpefulle på snart fem og åtte
Her er svarene jeg fikk:

Når var det krig i Norge?
I 1977. Da var det 1. 2. og 3. Verdenskrig.
Er du sikker på at det var da?
Ja det var i allefall når mormor og morfar var små
Hvem var fienden vår da?
Tyskerne
Hvem var vennen våre da?
England i alle fall
Vet dere hva han het, han som var sjef for tyskerne?
Ææææææ, Van gogh?!
Hvordan var det i Norge under krigen da?
Det fløy bombefly over byene og over husene våre og alle hadde et lite sånn tilfluktsom med masse hermetikkbokser
Hvem var Adolf Hitler?
Sjefen for Norge.. æh nei han var sjefen for tyskerne. Eller kanskje han var den beste krigeren
Hva er en konsentrasjonsleir da?
Det er et sted hvor de lærer å kjempe og skyte og sove ute i jungelen og sånn
Hva syntes tyskerne om de som var jøder?
At de ikke var viktige så de satte de i fengsel.

Beklager geipinga på bildet. Det finnes dessverre ikke et eneste bilde av min sønn de siste to årene der han ikke geiper. (OK kanskje et par, men det er bare fordi vi tar så mange bilder. han geiper seriøst på 90 %) Jeg er i ferd med å angre på at vi fikk kutta det tungebåndet. OK så var det vanskelig å snakke når han ikke fikk tunga ut av munnen, men han så i allefall presentabel ut på bilder. (Ja, jeg tuller)

Det nøffes

Da har vi mest sannsynlig fått grisesyke på besøk. Alvilde bikka i ettermiddag 39,3 i feber. Naboen har kommet løpende over plenen med sitt restlager av Tamiflu etter at ungene der i huset har vært gjennom runden forrige uke.
Så da får vel vi i foreldregenerasjonen bare sortere og planlegge den kommende uka med hjemmeværing med barn. Og satse på at vi greier å "stå han av" sjøl.

Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen. I tillegg til de vanlige hverdagstingene har det blitt litt ekstra styr, som jeg i kraft av et tillitsverv jeg har må prøve å håndtere på best mulig måte. Heldigvis er jeg ikke alene om å prøve å ordne opp i en vanskelig situasjon. Fornuftige folk hjelper liksom på uansett hvor du er.
Men du verden så hyggelig jeg har hatt det i det siste også. Jeg har vært på jentetur til Barcelona og hadde tre nydelige dager der sammen med åtte flotte damer. Påfyll sosialt, påfyll i form av noen etterlengdede solstråler og flerogtjue grader. Og påfyll i form av å kunne vandre gatelangs, bare suge inn inntrykk og vandre dit en måtte føle for å gå. Også tapas da. Tapas, tapas og mer tapas. Lovely.

Med det i bakhodet skal vi prøve å komme oss gjennom både svineflu og kuldegrader.