torsdag 25. januar 2018

Gryteklutbonanza

Denne er dobbel, med ein tett sirkel bak, og eit slags
blomdemønster framom. Hekla etter eit mønster frå Drops 
Her i sommar tenkte eg at eg ville lære meg å hekle. Og at gryteklutar kanskje var måten å gjere det på.
Eg har veldig sansen for gryteklutar. Faktisk har eg etterkvart i dette prosjektet nesten fått litt hang up på desse små lappane...
Kva er det eg likar...
  • Dei er anvendelege, alle treng dei og dei er fine gåver.
  • Dei kan lagast i alle slags teknikkar. 
  • Dei pedagogisk tilpassa oss som ikkje tar alt like lett. Du lagar først ein der du lærer, også lagar du ein etterpå der du repeterer det du har lært. (Gull!).
  • Og ikkje minst at dei er tradisjonsrike. Eg har gryteklutar som er lagd av bestemødrene mine og av tanter. Og prøver av og til å kopiere... 
  • For meg som kan ha litt kort konsentrasjonsevne er det dessutan ein fordelt at dei er relativt kjappe å lage...

Dobbelhekling. Altså at ein heklar to sider samtidig
 og inn i kvarandre. Tar lang tid.
Her er eit utvalg av kreasjonane sidan sommaren. Ein del vart gitt bort som julegåver. Somme er framleis single... (det kan skje den beste - desse kjem til å få ein partnar snart)
Somme er etter mønster, medan andre er av eigen kreasjon...

Som med somme andre prosjekt eg startar på går eg litt "all in", og organiserer meg inn i det. Så no har eg funne mengder oppskrifter på nett, og satt dei saman i eit hefte fordelt etter kategoriar.

Grytekluten til venstre her (er ikkje den same som den runde over) er hekla i ein litt spesiell teknikk der ein heklar framside og bakside samtidig, og at dei blir hekla inn i kvarandre. Blir veldig tjukke og fine, men tar litt lang tid. Mulig den ender opp åleine som gryteunderlag.



Desse "blomane" her har eg laga fleire av.
Begge desse para vart gitt bort i julegåver til gode venninner. Trur eg må lage eit par til til meg sjølv og.  Dei under var faktisk det første skikkelige hekleprosjektet eg prøvde meg på.

Og det vart såpass bra at eg fekk litt blod på tann.
:)
Oppskrifta fann eg på denne bloggen her 



Uglegryteklutane under er eg litt kry av, for dei har eg på ein måte "designa heilt sjølv. Det må seiast at det var ikkje så vanskeleg akkurat...
Og eigentleg så har eg vel mest "sampla". Eg har tatt delrar av andre sitt og satt det saman til ei heilheit
Eg hekla først ein sirkel.
Det høyrest enkelt ut, men det måtte lærast. Det finst ein formel for alt.. også korleis ein heklar ein sirkel slik at den hverken blir for stram (og blir til ei skål) eller for slakk (og blir bølgete.)
Heldigvis har det gått flinke folk før meg også på heklefeltet. (Ikkje minst på hekøefeltet)

Og Olava har oppskrifta på dette og...  

Eg tenkte at om ein heklar ein sirkel så kan det puttast kva som helst på den for å dekorere...

Ugla på grein er eigentleg eit bokmerke... og oppskrifta finn du her som gratis ravelry-nedlasting.


Den er på engelsk, men det var igrunn greit å lære seg "fagspråket" på engelsk og.

Då blir plutseleg tilfanget av oppskrifter veldig mykje større.

Under ligg litt fleire av gryteklutane eg har laga så langt....


Ganske nøgd med denne, men litt usikker på kanten rundt

Dobbel gammeldags gryteklut, gitt bort i julegåve til god venninne


Denne har snart fått maken sin ferdig. Likar fargane. Dei minner meg nokre gryteklutar eg har etter bestemor mi ... 
Hekla i vaffelmønster. Gir veldig tjukke og gode gryteklutar... (og lagd til venninne som ikkje likar tynne pyntegryteklutar) Vaffelhekling er artig, men eg synest det kan vere litt vanskeleg å få fine kantar...





fredag 19. juni 2015

Konsertanmeldelse fra en blodfan (nananananana)

Jeg må skrive et lite hjertesukk om ukens kulturopplevelse.
Onsdag var jeg en av noen få heldige sjeler som overvar DumDum Boys konsert på Vulkan Arena. Dette er langt fra min første Dumdum-konsert. Jeg har kommet ut av tellinga, og er blodfan.

Min første konsert var i 1990. Handelshøyskolen i Bergen. Jeg stod helt fremst, og konserten har i all ettertid satt standarden for den massive opplevelsen en konsert kan være.
Det er nesten utrolig å oppleve at et kvart århundre senere så sitter jeg her med de samme stjernene i øynene, og de samme sangene på autorepeat i hjernen.

25 år med artisteri kan sette sitt preg på de fleste... skulle man tro.  Dette kunne lett vært en litt trist opplevelse. Det kunne vært som KISS da de tok på seg kostymene igjen... (og egentlig så mest ut som om noen hadde insistert på at Hjallis som syttiåring skulle vandre rundt i skøytetrikot)
Jeg kunne lett gått ut derifra og tenkt "jaja.. det er en tid for alt".
For la oss være ærlige... det gjør man jo ofte med gamle helter...

Men steike meg... DumDum Boys er unntaket.
25 år senere leverer de jaggu meg bedre enn noen gang. For et trøkk. For en forestilling!!
Prepple Houmb er intet annet enn en helstøpt rockevokalist i verdensklasse.
Han er Mick Jagger. Han er Freddie Mercury. Han eier scenen og oss fra første strofe.

På mange måter oppleves det som en tidsreise og en litt absurd opplevelse.
Strofen "Jeg trodde jeg var håpløs. Det var til jeg traff deg. Du trodde det var håp. Til du møtte meg." fra "Enhjørning", er jeg sikker på at jeg en gang skrev i en skoledagbok.

Og fremdeles så sitter den. De sitter alle sammen.
Ikke snev av kleinhet... ikke engang under "Slave" som vel er den eneste som kunne hatt potensiale til det.
Og jeg tenker at det er et klart tegn på kvalitet. På ekte vare, og på et band som fremdeles er dedikerte til det de driver med. Som mest av alt er utrolig dyktige musikere som er langt fra lei av det de driver med.

Etter tjuefem år vil jeg påstå at DumDumboys har skapt noe så unikt som et helstøpt musikalsk livsverk. De er tro mot seg selv, og i det nyeste materialet deres finner i alle fall jeg en sound som både minner meg om de første platene, og viser frem hvilke ekstremt erfarne musikere de er.  I love it!!

For en fantastisk opplevelse det var. For et trøkk!!
Jeg gikk derfra med dotter i ørene, og tenkte at "jaja... om det blir tinnitus av dette, så var det i det minste en finfin reise" (Heldigvis er hørselen helt fin nå, takksomspør)

Den største forskjellen var faktisk oss i salen. For meg ble det en "møte seg selv i døra-opplevelse".
For der står vi: En gjeng hengivne voksne mennesker som kjenner at det er litt tyngre å hoppe enn det var før. Som kommer fra jobb i dress, eller fra sommeravslutningen for sønnen. Som pusser opp huset og lever voksenliv og er en kjøpesterk gruppe som tenker voksentanker.

Og plutselig så husker vi at vi jo egentlig er rockere.
Vi hadde bare glemt det litt midt oppe i all ansvarligheten.  Vi hadde glemt at man kunne bli 25 år eldre, være voksen og ansvarlig - og samtidig unne seg litt høy musikk en gang i blant.
At vi også må være tro mot den vi en gang var.
Da vi ikke visste hvordan livet ville bli.

Det koster litt mer å få rockearmen opp. Men steike det er verdt det.

Dumdum turnerer i sommer. Bestill nå!!!