Det motsatte av homofob

Her en dag grep jeg meg selv i å sette meg ved siden av en jente på toget bare fordi jeg følte på meg at hun var lesbisk. Ikke fordi det var viktig for henne. Men fordi jeg synes det er litt stas. Med lesbiske og homofile. Jeg har vel innsett hvilken vei jeg er på vei ned. jeg er en skravlesjuk dame. Jeg koser meg med å snakke med folk, og etter hvert som jeg blir eldre kommer jeg til å bli hun skravlesjuke nabodama som prater høl i hue på folk som egentlig bare skulle hente posten. For det skjer med folk etterhvert som de blir eldre. De mister liksom evnen til å oppfatte de små hintene i det som blir sagt. De stjålne blikkene på klokka, kroppsspråket når offeret liksom prøver å trekke seg nærmere og nærmere sin egen utgangsdør. Og jeg er altså det motsatte av homofob. Jeg er så fryktelig glad i homofile mennesker. Jeg digger dem litt rett pg slett. Og jeg vet selvsagt at homofile er like forskjellige som andre. men samtidig så kjenner jeg så mange homofile som er så utrolig hyggelige, og morsome, pog interessante mennesker. Så jeg har rett og slett en motsatt fordom. jeg generaliserer positivt, og tar liksom for gitt at alle homofile jeg kjenner er like elskelige, hyggelige, morsomme, intelligente og spennende som de jeg kjenner fra før. Bare i kraft av å være homo.