Løgn, løgn og atter løgn!!!

Syttendemai-sangene består av rent pøsevev og oppspinn. Altså, jeg siterer: "Syttende mai er vi så glad i - moro vi har fra morgen til kveld"

Jaha?!!! det er er jo mulig årets syttende mai er unntaket som bekrefter regelen. Men hverken jeg, mannen, eller noen av de to barna hadde det det minste moro om morgenen syttende mai. Sønnen måtte bestikkes for å gå de TRE kilometerene i sludd (Ganske langt for seksåringer i nye sko) Den siste kilometeren bestod av å gå forbi det stedet der de skulle ende opp - ned en bakke og opp en annen for å komme tilbake til målet for toget. jeg har sjelden sett så mange molefonkne og gråtende barn som i årets barnetog. Datteren på tre skulle bare gå noen hundre meter (oppoverbakke selvsagt) Men hun startet dagen med å ramle med rompa først ut av bilen og rett ned i en søledam. Og dermed datt humøret hennes også. Så hun stod og gjemte seg under bunadcapen min og gråt og sa "mammaaaaa... jeg vil hjeeeem" "jeg vil itte være her mere" "Jeg fryyyser". Vi var kliss våte allerede før vi kom inn i toget. Og da vi endelig var lykkelig hjemme i stua vår og klare for brennsnut og gjester satt lillefrøkna og gråt over at hun hadde neglesprett etter å ha frosset sånn på hendene. (Note to self: ikke pakke bort vintertøyet før etter 17. mai)

Legger ut et noen bilder for å illustrere hvor moro vi hadde det "fra morgen til kveld:

Mor i bunad med pandalook er en illustrasjon av hvordan man ser ut etter en halv time i barnetog i sludd og regn. Lille frøken er på dette bildet på sitt blideste. Hipp, hipp hurra, sier bare jeg.