Ja, så stort er det at det må skrivast på nynorsk. Sjølve hovudmålet.
Mysteriet er sjølvsagt MRF-svela. (Tiaren på biletet illustrerer for øvrig prisen, betalt i ein plastboks med utskore hol.)
For å seie det på rett Sunnmørks: Ka i helsike e det som gjer at samtlige matrosar i MRF (No Fjord1) får til å lage so knallgoe svele?!! Dei e tjukke, dei e porøse, dei he rett farge, dei he akkurat rett mengde natronsmak. Ka e det?!!!! Kaffør? Ka e det so gjer at den ferskaste sommarvikarmatros e bedre til å lage svele enn for eksempel mej?!!
Mine bli'kje sånn nemlig. Mine bli flate og for so vidt goe når dei e varme.
Men ikkje meir enn det. Sukk.
Her e iallefall MRF-oppskrifta.
Ferjesvele
4-5 egg
250 g sukker
1 l kulturmjølk
25 g smelta margarin
500 g kveitemjøl
1 ts natron
1 ts hjortesalt
Visp egg og sukker. Rør inn kulturmjølk og smelta margarin. Rør raskt inn kveitemjøl (røra skal ikkje vera seig), og til slutt natron og hjortesalt. Svela skal steikjast på varm takke, steikjepanne el.l. Røra skal fresa litt når du heller henne på plata. Snu svela når ho boblar, før røra stivnar. Avkjøl på rist.
3 kommentarer:
Her er det flere mulige årsaker til at dine sveler ikke blir slike som på ferga, du må gå systematisk til verks:
- Kan det være olje/dieseleimen som disse svelene blir laget i? Vi får håpe det ikke er årsaken for det høres ikke helt sunt ut.
- Kan det være arbeidsrytmen? Dvs pausene i steikinga som oppstår når matrosen har andre arbeidsoppgaver som ved ombord- og ilandkjøring?
Dette kan du kartlegge ved neste fergetur og simulere hjemme ved kjøkkenbenken. Er det kanskje pausen som gjør at de får svelle akkurat lenge nok før steiking?
- Kan det være tidspunktet du spiser de på? At de smaker ekstra godt når du vender tilbake til Sunnmøre og ikke har spist de, bakt sammen med forventningen om å komme heim til øya? Dette kan jo testes ved å spise noen på vei tilbake, etter en lengere periode med din mors traktement...
Mange muligheter... :-)
Jeg har faktisk konkludert med at det nok er en blanding av dine tre punkt
- om ikke olje og dieseleim, så det faktum at de fleste rom "innabords" på ei ferje er veldig varme. Stabil og lun temperatur er jo bra for alt som skal ese og svelle litt.
- Pauser på grunn av annet arbeid som gjør at svelerøra blir glemt litt, og får stå og svelle lenge lenge.
- Kuriositetfaktoren er nok med ja.
Men jeg tror et fjerde punkt er at matrosene nok velger korteste vei til målet. jeg tror rett og slett at de visper egg og sukker med kenwood, og dermed får eggedosis. Og at dette så er basisen for resten. Blanda med grundig svelling og stabil temperatur har vi kanskje suksessoppskriften. Skal testes ut neste gang vi sees. :-D
åååå, men husker du de vi spiste på HVS... de var jo gigantosauriske OG gode..... mmmm, det hadde vært godt å kunne lage, det... :)
Karl-Jan fikk aldri snoket til seg oppskriften til... hva het hun igjen... Målfrid?
Legg inn en kommentar