En god skjebne

I sted var jeg innom en bokhandel, og der i et hjørne satt det en mørk mann og leste i Oxford advanced dictionary for current English. det var da også en merkelig lektyre å velge tenke jeg, og fortsatte med mitt. Men så ser han på meg og sier

- Er du norsk.

(Jeg farget håret i går, og det er visst ting som tyder på at det ble litt mørkt... ) Han fortalte at han var fra India, og at han var kristen, men at han også var spåmann. Han leste hender og ansikter. Og ut fra mitt ansikt kunne han se at jeg hadde en god skjebne. Hva sier man til det da? Jeg sa, som sant var at jeg tror faktisk du har rett... og... æh... takk... Skeptikeren i meg lurer jo selvsagt på om ikke en spåmann kunne spådd seg selv og unngå å miste fortenna for eksempel.

En annerledes opplevelse i dag altså.