Et lys imot mørketida

Da er det den merkelige natta igjen. Selv om det er minst tjue kvelder igjen før sola snur, så er dette den siste mørke kvelden før jul. For i morgen skrur vi på lyset. Vi gjør det som en slags massiv dugnad for å få bort mørket og få tilbake lyset, her i klodens mørkeste krok. I morgen tenner vi lysene. Da henger det stjerner eller lyser staker i hvert vindu og ute er trærne dekorert med tusenvis av lys. Jeg lurer på hvor mange lyspærer ekstra som blir tent her i landet i adventtida. Bare hos oss har vi to lysslynger ute. En med 240 pærer og en med 160. Så har vi to sjuarmede lysestaker og fem julestjerner. Det skulle bli rundt 420 lyspærer bare her i huset. Og fra i morgen av lyser det ikke bare i våre vinduer og vår hage. Det lyser hos alle. Hos vår gode nabo Robert som har lys i et 7 - 8 meter høyt grantre som er rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for at barna mine får vokse opp med ei slik fantastisk julegran utenfor vinduet. For noen minner å ha med seg fra barndommens jul. Men jeg forundrer meg alltid over at vi nordmenn, vi som på mange måter er så innesluttede, faktisk løfter i flokk på dette viset. Men jeg tror det er fordi vi ikke har tenkt over om det. At vi ikke har organisert det på noen måte. Vi bare gjør det. Fordi det er koselig, fordi det trengs lys, fordi vi liker å ha det fint rundt oss. Men så er vi jo gode på dugnad da.. på å løfte i flokk. I morgen kveld har jeg lyst til å rusle meg en tur i mørket for å se på alt lyset. Koseligere blir det ikke i adventstida.