tirsdag 2. desember 2008

Mangel på indre motivasjon

Det er ingenting i verden jeg misliker mer enn kostholdseksperter, og treningseksperter. Jeg blir fysisk uvel når Kari Jacqueson med sixpack og sprettrumpe synes andre bør trene som henne, og mener at det ikke kan være så vanskelig. Hva vet hun om det da? Har hun noen gang vært utrent i sitt liv? Da NRK presenterte Puls-magasinet i bladform for noen år siden hadde de satt sammen et panel av eksperter som de presenterte med å spørre om vaner. Og hver bidige en var av ”Kikut før frokost-typen”. De som i ramme alvor sier at de ikke føler at dagen har startet før de har løpt ei mil før frokost. Det virker som om de som velger å bli kostholdseksperter har en veldig sterk indre motivasjon for å spise salat. Treningsekspertene elsker å ta seg skikkelig ut. De nyter en løpetur i kulda mens vintermørket forvandles til morgenlys. Det gjør jo jeg også selvsagt. På papiret. Det høres jo fint ut da. Å løpe gjennom stillhet og morgendis mens man puster frostrøyk og kjenner seg levende. Problemet er at det ikke er slik det er i virkeligheten. Det er jo slik for mange. Og ære være dem for det. Men ikke for meg, For jeg har ikke indre motivasjon når det gjelder trening. Der mange andre nyter det, kjenner jeg en intens motvilje. Ja, jeg kan like følelsen etterpå. Ja, jeg kan trene for å bli tynnere, eller komme i bedre form. Men jeg har aldri i hele mitt liv syntes det har vært deilig å bli andpusten. Jeg liker rett og slett ikke å trene. Og i følge ekspertene er det den indre motivasjonen som sørger for at man får gode treningsvaner. Og indre motivasjon er det samme som at man liker det man holder på med, mens man holder på. Vel, jeg liker det ikke. Jeg skulle inderlig ønske jeg gjorde det, men jeg synes trening er vondt, slitsomt og ikke minst enormt kjedelig. Jeg liker ikke oppoverbakker eller tunge løft eller lange turer heller. Jeg liker best å være ferdig. DA koser jeg meg. Og det er jo godt å ha brukt kroppen. Det er bare så ulidelig vondt underveis. Og beklager å måtte si det, men jeg tror ikke Kari Jacqueson og sprettrumpa hennes på noen måte greier å sette seg inn i hvordan det er å grue vettet av seg før man skal løpe en tur. Eller hvordan det er å ikke veie 50 kilo eller ha en kropp bestående av kun veltrente muskler. Vi snakker pupper som er i utakt med resten av valkene og dessuten et halvt steg foran resten av kroppen. Vi snakker følelsen av å se idiotisk ut i treningstøy, om man i det hele tatt finner treningstøy som passer uten å være lycra. Vi snakker skam over å være tydelig utrent og glad i mat. Om man er rund med dårlig kondis finnes det ikke en treningsform som vil få deg til å føle deg ok underveis. Det nermeste du kommer er å gå turer. (Hvorfor tror dere kanskje det er så mange damer som gjør det som trening) Ellers innebærer treningen enten å stå foran en helvegg i speil og være i konstant utakt med resten av damene der, eller å ta på seg badetøy, eller å bestå av masse i bevegelse mens man løper eller jogger. Om hekken er litt stor ser det dessuten ikke spesielt kledelig ut å plassere den oppå et smalt sykkelsete og tråkke i vei. Om jeg kunne forandre en eneste ting med meg selv vet jeg akkurat hva det skulle være. Jeg skulle så gjerne elsket å trene. Og når jeg sier det er det bestandig noen som sier at man bare må prøve. Jeg har prøvd relativt aktiv i 20 år. Jeg har prøvd fotball, håndball, badminton, squash, svømming, aerobic, spinning, sykling, gåing, løping, diverse trening i sal, styrketrening qui gong, dansing og pilates. (Og sikkert mer) Så langt er det eneste jeg har likt pilates og til en viss grad squash. (Men jeg mistenker at pilatesen skyldes at man faktisk får ligge på gulvet mens man trener) Jeg har ikke aktivt mislikt styrketrening, svømming, sykling, dansing og qui gong. I allefall ikke hele tiden. Men jeg har kjeda meg helt ufattelig mye gjennom mye trening. Jeg kunne like gjerne ha prøvd å bli levende opptatt av å kopiere ting på kopimaskina, eller å vinke til folk som går av toget. Hvorfor skriver jeg dette: Jo fordi jeg prøver å motivere meg til å begynne å trene igjen. Og det sitter veldig langt inne. Det er en terskel der som består av en stor bit dårlig kondis. Jeg vet det vil bli vondere enn ellers. Dessuten er det en bit med hektisk hverdag med små barn og mann som er mye borte som medfører at det er dårlig samsvar mellom det å ha tid og det å overskudd til å motivere seg. Også er det en stor bit av alt det andre. At man aller helst har lyst til å gjemme seg under dyna og slippe å utsette seg for den synligheten det er å være på et treningssenter, for eksempel.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Kjenner meg veldig godt igjen, du skriver bra! Hva med å begynne på yoga eller å svømme? Da blir man ikke andpusten, så det liker jeg godt. Ellers er det veldig artig å ri. Det finnes mange måter å være i aktivitet på, jeg tror man må gjøre noe man synes er gøy!

Elin sa...

Ta med mannen på dansekurs!! Tenk så morsomt :)

Lykke til med treningen... jeg skal også til med det igjen nå etter et alt for langt opphold.

Anonym sa...

Sex skal være bra har jeg hørt... *knis*


-veldig bra innlegg (som vanlig)

Tonje F sa...

No har eg prøvd og prøvd heile året (sidan eg meldte meg inn i Elixia 2. januar...) å kome inn i ein god rutine, utan særlig hell. Er ikkje HEILT berre støttemedlem, men ikkje langt ifrå.

Eg har konkludert med at det eg manglar er nokon å trene MED.

MEN no har byen fått eit nytt genialt tilbod: Ringnes Park har Elixia, Meny, og seks kinosalar. Ser for meg spise noko lett klokka 17.30, trening klokka 19, handle klokka 20.30 og kino klokka 21 (hm, går ikkje an å kjøpe kjøle/frysevarer då men)... og alt dette kan ein gjere SAMAN med nokon og då er det plutselig ein vanvittig effektiv veninnekveld.

Hm, veit ikkje om akkurat Ringnes Park er mest praktisk plassert i forhold til deg, men poenget er altså at nokon å trene med er det viktigaste for å få det til trur eg.

Eg gledar meg til Maren kjem heim frå USA og kan bli min treningskamerat igjen.

Tysvær skøyteklubb sa...

Det er mye fornuftig som er sagt om trening her. En må gjøre noe som er litt kjekt (om ikke hele tida) og det er fint å gjøre det sammen med noen andre. Jeg vil legge til et par punkter til: Det er fint om en kan kombinere det med noe nyttig. Feks gå til toget, sykle på jobben eller på butikken osv. Og så må en gjøre det ofte. Min erfaring er at det er lettere å få tid til det om en gjør det ofte. Og så er det greit å sett seg mål som går på andre ting enn vekt og mål.