lørdag 24. januar 2009

I sit and watch umbrellas fly... I try to keep my newspaper dry

Der vant jammen a-ha årets VG-listelåt på Spellemannsprisen. Som gammel a-ha-fan med løpemeter i skinnreimer må jeg si at det var vel fortjent. Selv om jeg alltid kjenner skrekken i magen når noen gir mikken til Morten og mener at han skal snakke. Ikke fordi jeg synes han sier så mye dumt som mange andre tydeligvis synes. Jeg synes det er kult at han er såpass kompormissløs at han sier det som oppleves fornuftig for seg. Og faktisk delvis for meg også. Jeg har nok bare et slags beskytterinstinkt overfor min ungdoms store helter. Jeg husker fremdeles mitt første møte med a-ha, de opptrådte for første gang på norsk TV, det var seff den tiden det bare fantes NRK, og de stod på en balkong, på "Lørdagssirkuset" en lørdagssatsing med Rita Westvik og Turi Tarjem som programledere. Jeg hadde kassettspiller på golvet foran TVen og tok opp den aller første avspillingen av Take on me på norsk TV. Hadde jeg hatt en kassetspiller i dag skulle jeg jammen funnet frem kassetten for å høre opptaket fra en lørdagskveld i 1985 på Svebakken. Kanskje ville jeg høre min fars kremting fra godstolen, min mor som så stille hun kunne bar ut det tomme fatet der lørdagspizzaen hadde vært. Eller skålen med gryterett. ( En lørdagsklassiker fra åttitallet). Kanskje hører man lyden av meg som dytter på plass de gigantiske brillene eller peller meg i reguleringa (Jeg var virkelig billedskjønn i 1985) der jeg lå på golvet foran TVen. Dagen etter husker jeg at jeg diskuterte med min venninne Mona hvem av de tre i a-ha som hadde vært penest. Dette var nemlig den tiden da alle så de samme på TV. For å sitere en lærebok jeg hadde i mediekunnskap. Dette var "The Dynasty years". Det var også den siste gangen jeg husker at jeg faktisk ikke visste hva de het disse tre gutta i a-ha. I løpet av noen uker hadde vi lært oss navnene. Funnet ut at Morten, som jo er eldst i a-ha faktisk var 26 år. (Og det syntes vi var enormt gammelt) Vi hadde vært på loftet på skolen der det fantes en sekk med skinn som engang var brukt i formingen, men som nå ble klipt i smale remser for å festes rundt håndleddene våre. Neste år har jeg faktisk sølvbryllup som a-hafan. Kult!! Og hva er den ultimate a-ha låten? Hunting High and Low. Men også sikkert tjue andre!!! Bildet av a-ha har jeg "stjært". Det like tidsriktige bildet av meg er tatt ca i 1987 på rommet til Trine :-) Skinnreimene var ikke på akkurat da... men legg merke til den rundede kantene som vitner om at bildet er fremkalt hos Preus foto, og... legg endelig merke til den syrevaskede buksa. ( DIGRESJON: Slike bukser fikk tilnavnet tamilbukser noen år senere. Da hadde nemlig Levis sluttet å lage slike, og som de sauene femtenåringer er hadde vi alle sammen begynt å himle med øynene over hvor stygge det var. Spar Kjøp og andre rimelige alternativer trodde det fremdeles var siste mote. Og de eneste (i tillegg til mødrene våre såklart) som ikke visste hvor ut noe som har vært in kan bli, evt. ikke hadde råd til noe annet, var de nyankomne tamilene som gikk i slike bukser OG jakker hele gjengen. Nå er for øvrig syrevaska jeans siste mote og kan kjøpes på Gina Tricot. For den som vil. Det blir ikke meg. Har man en gang kalt det tamilbukse så er det best å la være. Det er nemlig en gyllen regel ala Pernilles :2+7. Har du brukt det på alvor en gang før og sluttet å bruke det på alvor en gang før, ja da er du for gammel, og bør la være. DIGRESJON SLUTT)

5 kommentarer:

Tonje F sa...

Åh, Elisabeth, det var til og med FØR eg kjente deg. For VI har ikkje "sølvbryllup" som vennar før SEINT PÅ ÅRET neste år. Det er nesten to år til faktisk. Og eg huskar at eg hadde Take on me (den første versjonen) på kassett med meg til juniorleir den gongen eg trur det fortsatt heitte barneleir, på Øysand, og på den same kassetten hadde eg Wham!. Og på vegen oppover kjøpte eg Topp og kanskje var det frå det nummeret eg klipte ut posteren av Morten i kvitt lendeklede som strekker seg etter ein orkide men det var sannsynligvis heller eit år seinare då dei hadde slått skikkelig igjennom i utlandet. Men iallfall var det det året eg tilbrakte langdryge halvtimar på "keia" til lyden av bilspel til fem, eller var det heile ti?, kroner og den gjennomtrengande lukta av pomfri-gryter i påvente av skulebussen utatt til Årsneset, og i dagdraumen ville a-ha-gutta kome smilande gjennom kuling og sunnmørsregn, ned kai-bakken, og kva eg skulle seie til dei når dei kom inn døra på kiosken hadde eg ikkje eingong fantasi til å dikte opp...

Sukk. Det er maaaange år sidan det :-D

Anonym sa...

Hehehehehe... Dinna stiln der e bære so rå!! :o) He sett fleire bilde ta dokke frå dinna tia der. Å ej flira like gøtt kvar gong!! :o)

Elisabeth F sa...

Hæ... flira?!! Ka du meina?!! E det bukseselane hass Besten uttapå dongerijakka du flira ta? Må berre få sagt at dette e et relativt moderat bilde. Ej gjekk vanlegvis med ei gullfarga gardinsnor med dusk hengande under arma. Og fillete bukse sjølsagt.

Tonje F sa...

:D :-D den gullsnora hadde ej nesten glømt!! Du va dritkul!

Elisabeth F sa...

Latterkrampe her.... faktisk. Tenk at nåkken faktisk synst at ej va dritkul med gardinsnora mi!!! Jaja. Takk Tonje. Tenk at du synst det!! Mor mi va ikkje heilt enig!!