Teram Synåla

Min svigerinne Sara og søsteren hennes har et fantastisk uttrykk som jeg har adoptert. Om de får overraskende besøk sier de at de skal hjem og "hykle litt" De de skal da er å reise hjem og panikkrydde slik at når de får besøk en time senere så ser huset strøkent ut, mens de selv ser helt avslappede ut og har det selvfølgeligste "slik har vi da det alltid hjemme hos oss-uttrykket" i ansiktet.Når man har små barn kjenner man behovet for litt hykling innimellom. det hadde ikke vært noe problem å holde huset strøkent om det ikke var for de her små sabotørene som gjør sitt beste for å legge igjen spor etter seg de fleste steder.I går var jeg hjemme med syk Alvilde. Som egentlig ikke var så veldig syk. Hun hadde feber om natta, men på dagen i går var hun i sitt sedvanlige "sjarmerende-tornado humør". Det vil si at hun rusler gjennom huset mens hun synger kontinuerlig (Den jenta lever i en musikal). Og skifter tilbake til standardantrekket som er snehvitkjolen omtrent en time etter at jeg har fått på henne andre gjerne litt varmere klær. Jeg skulle jo ideelt sett ha jobba litt, men det er ikke så enkelt det heller men en fireåring som igrunn synes det er veldig koselig å være hjemme sammen med mamma en dag. Hun trengte en liten innførelse i fordøyelsessystemet. (Jeg måtte forklare det her med at det man spiser kommer ned i magen, så tar kroppen det den trenger for å vokse å bli sterk, også kommer resten ut som bæsj. Ufattelig interessant, syntes lillefrøkna. "DET var jammen rart mamma. Er det sånn hos deg også?!!!!" Klokka tre hadde Alvilde fått forvandla huset slik hun liker det best. Klær var tatt av (til fordel for tidligere nevnte kjole) et par ganger og lå litt rundt om kring, det var noen leker utover, en del pledd var dratt ut og lå litt her og der. Og akkurat da får jeg en telefon fra Mona som lurer på om jeg kunne tenke meg å ha syklubben om kvelden. Det er da man tenker at det egentlig kan være en fin motivasjonsfaktor for å rydde litt. Ikke det at jeg egentlig trenger å hykle for syklubben. Men det var igrunn godt å få shina stua igjen etter en slik hjemmedag. Vi får jo dessuten familiebesøk i helga, så alt som er ferdighykla er jo fint. (Neida Kjell, sånn har vi det alltid hjemme hos oss) Her er forresten syklubben. Verdens kuleste damer :-) Digger dere!!(Ikke gråt, Cathrin. Vi savner deg også!!)