torsdag 25. juni 2009
Nabodama titter innom
En deilig sommerdag, det er varmt, vi har spist middag på verandaen nå bader ungene i bassenget, mens vi voksne slapper av. Jeg har på ny lett og luftig sommerkjole og har følt meg fin hele dagen.
Så kommer en eldre dame jeg kjenner innom.
-Vil du ha en kopp kaffe? spør jeg, og reiser meg for å hente. Og i det jeg står der i den nye fine kjolen så sier hun "neimen skal du ha små igjen" og legger megetsigende hånda på magen som jeg ikke holder inn og som står ut nedenfor den høye livet i kjolen.
".. Æh... nei" sier jeg, "vi har bare akkurat spist." Dagen blir liksom litt gråere, og jeg vet at jeg nok aldri kommer til å føle meg så fin i den nye kjolen igjen. (Selv om jeg jo er den som best vet hvor mye jeg veier og at det godt kunne vært mindre)
Jaja, tenker jeg. Det var nok ikke var vondt ment. Så jeg snakker det bort for at hun ikke skal bli flau over at hun tråkka i salaten.
Men i løpet av den kommende timen detter det ut fornærmelse etter fornærmelse. "Ja her har du jammen en del å gjøre" sier hun når hun ser at det er ugress i bedet mitt. Den nyplanta stauden kommenterer hun ikke, men hun forteller meg mer enn gjerne at jeg IKKE trenger å skamme meg over at jeg har glemt å rydde på plass sekken med veksttorv.
Jeg hadde såklart heller ikke kommet til å skamme meg over det, om hun ikke hadde sagt noe. Men sett gjennom hennes øyne ser jeg plutselig alt hun ikke synes er på stell hos oss. Hun himler med øynene over at vi har SÅ mye brennesle i hekken. Mens hun kommenterer at guttungen erter søstra si, som også lar seg erte. Når hun tusler over plenen igjen så er dagen blitt litt gråere. Kjolen er ikke lengre fin, i allefall ikke på meg, hagen er et villniss og ungene er dårlig oppdratt.
Men kaffen tror jeg i det minste var god. Det sa hun ingenting om
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Er det mulig, sier nå bare jeg. Rister oppgitt på hodet og erklærer at du har ett kjærringskrell til nabo. Mulig hun hadde en dårlig dag og ville føle seg bedre ved å få deg til å føle deg mindreverdig, men det er fortsatt ikke tillatt å oppføre seg slik!
Fristet til å gå ved siden av bilen hennes med nøkkelknippe i hånda, lett henslengt mot lakken. Men det er heller ikke lov andre steder enn i hodet mitt.
Du er feiende flott, bildene av hagen din viser alt annet enn ett vilniss og ungene dine er barn som erter og tøyser som normale unger gjør.
hahaha, kjærringskrell! Bra ord. Elisabeth, berre drit i nabodama. Du har sikkert verdens finaste kjole (som eg ikkje har sett enno), iallfall verdens deiligaste idylliske hage som eg er dritmisunnelig på, for ikkje å snakke om verdens sjette og sjuande skjønnaste ungar. Kva kan ein seie då når Alvilde kjem springande og gir meg ein diger klem kvar gong eg kjem... eg smeltar iallfall!! (og forventar forøvrig ikkje at tøffe-Edvin skal gjere det same)
Helsing "tante" Tonje
Vi har snakka mange ganger om hva som er viktig her i livet, for å snakke litt klisjeete. Vi lærer våre barn opp til at det er det indre som teller. Og det er det jo. Og der slår du iallefall nabodama langt ned i støvlene.
Men som vi snakket om her på fredag, vi skal slutte å ta ansvar for andre (voksne, iallefall) menneskers følelser når det gjelder det at de tråkker i salaten. For fy søren, livet blir veldig mye bedre når du eliminerer såkalte energisugere (enda et Anja-ord) fra prioriteringslisten din.
Trøst deg med at det er hun som er tjukk, iallefall i huet. Trøst deg med at det er hun som har ugress, iallefall i hjertet. For i ditt hjerte vokser det bare roser, det er jeg helt sikker på :)
Og dessuten var du alldeles nydelig i den fine nye grønne kjolen din :)
Legg inn en kommentar