mandag 21. september 2009

Sommerfugl-LO

- Mhammmaaaaa, sa du, mens du hikstet forgrått. Du hadde akkurat plumpa i vannet og blitt kjempemøkkete på shortsen din, og vi tusla hånd i hånd bortover mot hytta vår på Sjøstrand for å få skifta klær. Du er jo en jente som liker å være fin, og følelsen av å være både våt og skitten var så fæl for deg at du hulkegråt i sint fortvilelse.

- Ha-ha-har du veska di i hytta, hiksta du frem. - Ja, svarte jeg, uten helt å skjønne hvorfor veska mi var viktig akkurat nå. - I hy-hytta vår altså, sa du insisterende, mens tårene fremdeles rant - Ja, sa jeg nok en gang, og endelig fikk jeg se et lite smil bre seg i de vakre blå øynene dine. - Det var jammen fint mamma, for nå trenger jeg smi-hinke Og så måtte du jo få det da. Du fikk på rene pene klær, og vi fletta håret, og så helt til slutt fikk du et lite dryss med rosa øyenskygge på øyelokket. Mer skal det ikke til for at en liten dame skal løftes fra den dypeste sorg til den høyeste lykke.

2 kommentarer:

Siv sa...

Hellandussen for ei nyyydelig lita snuppe du he :-) xxx

Anja Holt sa...

Herlig historie og en herlig frøken (og en mamma som er beredt for store og små kriser!).