Dette er ei øving for alle som måtte finne på å lese her inne.
Sett deg ned og tenk på dette:
Når er du deg sjølv best.
Når er du den versjonen av deg sjølv du trivest best saman med.
Den "deg" du vil at folk skal hugse, at folk skal sjå.
Er det i kvardagen? Er det i ferien? Er det som mor? Som kollega? Som fagperson? Som kjærast? På fest? Heime hos deg sjølv?
Kva arena er det du trivest best på?
Kva er det som får fram dette i deg? Kven er det som får fram dette i deg?
Kva er det som skal til for å vere den personen så mykje du kan?
For at hovudingrediensen i livet ditt skal vere deg sjølv. Dine evner og styrker.
For meg handlar det om kreativitet, om inspirerande menneske som eg har i livet mitt. Om å greie å vere mor på den måten eg vil. Om å føle at eg grip dagen. Ikkje rotar vekk livet mitt på tull.
1 kommentar:
Jeg har tenkt en del på dette i det siste... hvordan vil jeg være? Hvordan vil jeg bli oppfattet?
Jeg har blitt svært bevisst på hvordan jeg tenker om folk og om ting. Jeg er nok ganske 'open minded' fra før av, men jeg prøver å sprenge de siste sperrene, å ikke alltid se ting fra mitt perspektiv men å se litt mer objektivt på det. Eller subjektivt fra andres synspunkt, om det er mulig.
Det er så lett å kritisere, å le av andre, å gjøre narr av noen som gjør ting de fleste andre ikke ville gjort. Men når man liksom setter seg litt over det, hører hvordan andre snakker, selv om det bare er en liten kommentar om noe helt hverdagslig, så skjønner man hvor mye negativitet man omgir seg med til daglig, helt uten å vite det selv.
Bare det å puste dypt når man hører eller ser noe man personlig ikke er enig i, og så liksom flyte over situasjonen i stedet for å umiddelbart ta et standunkt.. det er veldig befriende :)
Legg inn en kommentar