DEN ROTLAUSE VISA
Nå kviske det stilt i blommer og strå,
og blåklokka ringe: Kom, ska du få
den freden som du lyt ha her du driv
og syng om ditt tomme rotlause liv.
Legg deg nå ned i blommer og bær,
himmel'n er høg og freden er nær,
det fins ingen plass så hellig som her
i fjorten daer om sammar'n.
Og sola hu skin på kultur og krot
og æilt som er gammalt kjæm deg imot.
Hemgjorde ting blir spikke med kniv
tel trøst for ditt tomme rotlause liv.
Ei treskål med vatten, sett deg og drekk,
dess finere er a, har a en sprekk,
- men skund deg! Det er itte mye du rekk
på fjorten daer om sammar'n.
Men dessa som skulle verne vår arv
med slåmaskinkniver, jønnplog og harv,
dom reise tel by'n, der går dom og driv
og småbæinne bygda hele sitt liv.
Men du som har evner, du som kom fram,
du skjønne og veit: Det er inga skam
å bøye seg djupt for dørstokk og tram!
(i fjorten daer om sammar'n.)
- Alf Prøysen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar