Foppal på TV

Og jeg er dritt lei. Og da mener jeg virkelig DRITT LEI. Så lei at det gjør fysisk vondt. Så lei at jeg får lyst til å bli selvskader for å slippe den grusomme følelsen av fotball-EM om enn bare i noen sekunder. En ting er nitti minutter med kamp. Det kan jeg fint leve med. Men fotball er ikke 2 x 45 minutter lengre. Det var før det. Den tida da barn var barn, voksne var voksne, og tippekampen var den ene tiden i uka da pappa la ansvaret til side og ble som en ungdom igjen. Men det var før det og ikke nå. Nå er sport definert som nyheter, og fotballsendinga starter en og en halv time før kampen. Og sportssendingene er som ungdomstida eviglange og tilsynelatende uten definert slutt. For nå skal vi nemlig snakke om det. Vi skal faktisk snakke om kampen omtrent dobbelt så lenge som selve kampen varer. Fotballsendingene starter opptil to timer før selve kampen, for at man skal få skikkelig god tid til å synse og mene og føle og være engasjerte. Det er som en skrekkversjon av Skavlan der man kun har lov til å snakke om fotball, og har bytta ut alle de interessante gjestene med sportfolk som etter min mening er ganske uinteressante med hvilepuls. Noen ganger har de som en kuriositet hentet inn folk som er kjent for andre ting enn å bli valgt først i gymtimene. Are Kalvø for eksempel. Og da formulerer han seg sikkert litt vittig om fotball. Spesielt i samspill (tok den?!) med Erik Thorstvedt som jo både er pen, morsom og snakker om fotball. Det er som å gå på banankur for å bli tynn. Man kan spise banansplit, bananbrød, kylling og banangryte, banansmoothie, bananyoghurt, bananchips og sikkert drikke banante. Men på et eller annet tidspunkt blir man faktisk lei av banan. Og jeg får lyst til å hyle til Thorstvedt/Fostervold: "Det er det samme hele tiden!! Same shit different wrapping! Snakk om noe annet enn fotball for f***!!!!!" De presterer faktisk å snakke om kampen i en og en halv time FØR kampen engang har begynt. Hvordan er det overhode mulig!!! Og etter kampen så fortsetter de jammen da også. Før kampen snakker man om forventningene. Etter kampen skal det evalueres. Da skal en hver liten tåbevegelse vurderes og kommenteres av folk som uttaler seg med gravalvor om kampen og analyserer og estimerer. (De fleste av dem mistenker jeg for å være så superstolte over å ha blitt henta inn til "fotballstudio" som eksperter at de tar av litt bare i kraft det) Det skal tveres ut og tveres ut i det uendelige. Og forståsegpåerne er så fornøyde med å få sitte i sofaen og synse og ha cred og klappe hverandre verbalt i ryggen at det hele er i ferd med å utvikle seg til et rituale. Og jeg er så dritt lei at det rett og slett gjør litt vondt. Det ER så kjedelig!!! De sier det samme HELE TIDEN. Fotballspillere bør gjøre det de kan. det vil si IKKE snakke men sparke BALL. Og alle sofasynserne hjemme og hos "Skavlan"/Thostvedt/Fostervold bør skru av tven og gå ut. Snakke sammen, og andre ting enn fotball. Været for eksempel. Eller hva som helst. Dette er grunnen til at jeg ikke drikker. For alkohol er akkurat som fotball. Jeg skulle da alltids fått tylla i meg et glass vin i ny og ne om det bare var det. Det er den uendelige snakkinga om alkohol jeg blir så mentalt sliten av. Hvem drakk og hva drakk man, og hva drikker man til hva og hvor mye drakk man, og bla bla bla. Sårri... men jeg velger å la være!!!