mandag 23. juni 2008

Reprise: Sysselfruen løfter på hjelmen

(Reprise fra 2005) I dag er det to ting som engasjerer meg. Sykkelhjelmer og Shabana Rehman. Det er fælt å innrømme det, men jeg liker ikke noe særlig noen av delene. La oss snakke litt om sykkelhjelmer først. Jeg liker ikke sykkelhjelmer. Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at jeg som mor til en syklende fireåring kommer til å måtte bruke en sykkelhjelm jeg også. Og dagen nærmer seg veldig. Det betyr bare at jeg ikke liker det. (Og jeg sier det bare til dere... som er voksne og forhåpentligvis ikke har meg som noen slags rollemodell.)Men altså mellom oss sagt: - Sykkelhjelm ser teit ut- Man blir stygg på håret og klam i hodet av sykkelhjelm.- Det er verdens dårligste argument, men jeg har altså vokst opp uten, og har hodeskallen i fullformat fremdeles. Og JA jeg har kræsja på sykkel. Blitt påkjørt av en melkebil, faktisk. Det største problemet mitt er likevel at sykkelhjelmer gir meg litt prestasjonsangst. For jeg sykler sakte... Jeg liker å sykle av gårde i mitt eget tempo mens jeg skravler med barnet i barnesetet og ser på naturen. Jeg har damesykkel med korg på styret. Og jeg vil ha en hjelm som matcher... En med marimekkoblomster, eller solsikker eller noe sånt. En snill hjem som viser at jeg er en snill dame. Men slike hjelmer finnes ikke... i allefall ikke for voksne. Hver gang jeg ser en hjelm jeg vil ha så er det en hjelm for barn. De lager rett og slett ikke hjelmer med dalmatinere eller marihøner for voksne. Og de lager ikke en mellomting heller... Hjelmene som finnes for voksne er nemlig laget for raske effektive syklister på racersykkel som skal sykle fort og er litt sinte. De er på tur for å komme fort fram eller trene masse og vil ha så lite luftmotstand som mulig... Og sånne hjelmer ser litt slemme ut... faktisk så slemme at jeg blir litt redd og bare går ut av butikken igjen uten å kjøpe hjelm. Selv om jeg burde. de ser faktisk ut som hodet til et sånt skummelt Bionicle-monster. Bare se på bildet! Jeg kan jo ikke ha på meg en sånn hjelm også sykle så seint som jeg gjør. Da kommer jo "de" til å le av meg, og peke, alle sammen. "De" er naturligvis alle de fiktive kloke og flinke og hurtigsyklende supermenneskene som har som oppgave i verden å vurdere andre og le og peke når de ikke greier å holde mål... Man vet ikke hvem de er, men man vet at de er der og ser at man spiser et kakestykke til/ikke har barbert legga/burde ha vaska håret/drøyer lunsjen med fem minutter og altså sykler for seint for sykkelhjelmen sin. Og jeg liker ikke disse folka og at de peker og ler. Og dermed kan jeg ikke ha sånn hjelm. Men jeg har jo en fireåring som allerede sykler uten støttehjul. jeg må jo ha hjelm... Men jeg vil ha en mammahjelm. En med Marimekkoblomster. Som jeg kan ha på meg når jeg sykler sakte med korg på styret. *sukk* Nå er jeg nesten for trist til å snakke om Shabana Rehman. Jeg gjør det i morgen jeg.

Ingen kommentarer: