torsdag 18. september 2008

Om å løse andres problemer

Fremdeles hektisk liv. Men jeg tenkte jeg skulle skrive et lite hjertesukk om noe jeg tenker på om dagen. Hvorfor er det alltid så enkelt å løse andres problemer. Vi damer har jo venninner, og venninner snakker sammen og betror seg til hverandre. Men da er man ikke alltid gode venninner tilbake. Det er så lett å tenke at andres problemer er lettere å løse enn sine egne. Og så sier man: "Det der må du ikke gå og tenke på", eller "du må ikke tenke sånn". Yeah right. Alle som har hatt problemer eller bekymringer som har opplevdes som store vet jo at det ikke egentlig er så viljestyrt når man tenker på dem hele tiden og uroer seg. Det er jo på samme måten med andres barn. De er så usigelig mye lettere å oppdra enn sine egne. De andre kan jo "bare" gjøre sånn eller sånn, og da skal man se at barnet fikser det der med mat/søvn/bleieslutt/oppdragelse. Jeg synes egentlig vi skal bli flinkere til å akseptere og repektere andres problemer i den størrelsesorden de opplever dem. I det å tro at man selv evner bedre å løse andres problemer ligger det jo faktisk en slags nedvurdering av den personen som er oppe i problemene. Bare noe jeg har tenkt på i det siste.

3 kommentarer:

Elisabeth F sa...

jeg så nå at det kunne se ut somjeg furtet litt fordi noen hadde sagt noe til meg som jeg ikke likte.

DBare så det er sagt så har jeg grepet meg selv i å være den dårlige venninnen. Så dette blogginnlegget var et resultat av selvransakelse ;-)

Nina sa...

klokt resonnement syns jeg. som vanlig.

Elin sa...

Der tok du nok mange av oss på kornet, Elisabeth.

Når jeg betror meg om mine sorger og bekymringer ønsker jeg ofte bare å ha noen som kan lytte - og som er der der for meg... ikke nødvendigvis at andre skal løse problemene for meg. Så en god regel er bare å være medmenneske og å være der og være en god lytter.

To lyttende ører, ett medfølende blikk og en kopp te kan ofte være bedre en "gode" råd. Og ja, det er noe vi alle og enhver sikkert burde være flinkere til. <3