tirsdag 21. april 2009

Top tenish

Kommentaren fra Grana på de ti verste og ti beste tingene man har opplevd fikk meg til å tenke på hva som er mine slike ting.
De fleste av oss har jo hatt både gode og mindre gode ting i livene våre. Og når jeg ser litt stort på det. Myser litt som nevnt i en tidligere post... så ser jeg jo at jeg stor sett har kommet lett fra det. Så langt. Og at det som har gitt litt krisefølelse der og da. Som å ikke å stå på en eksamen jeg ikke hadde lest på, eller plutselig befinne seg blakk midt i Italia og oppdage at jobben er gått konk mens du var borte, så du ikke får inn lønn heller. Sånne ting blir igrunn bare komiske anektoder på sikt. Mens det jeg virkelig opplever som mine ti verste. Når jeg er dønn ærlig og tenker godt etter. Det handler om det som er blodig alvor. Det man ikke kan tulle med. Ting som ikke blir en god historie noen år etterpå. For meg handler det om det å miste noen som døde alt for tidlig. Jeg har mistet besteforeldre, svigerforeldre og tanter og onkler, men de fleste av de har blitt gamle og har fått leve sine liv. Det er vemodig, men en del av livet som man bare må akseptere. Men når mennesker dør unge er det annerledes. "Det er forskjell på saknad-død og sælebot-død", sier moren til en venninne av meg. Jeg har opplevd å miste venner, og det er så langt verst. Det oppleves bare tung, og urettferdig, og feil. Andre ting på lista mi er det å ha sagt eller gjort noe som såret noen dypt. Det å se at noen jeg er glad i har det forferdelig vondt og ikke være istand til å hjelpe. Det å oppleve at min barndoms øy som jeg er så glad i, blir avfolka. To harde fødsler kommer med nederst på lista. Men bare såvidt, for de er jo også på lista over de beste tingene som har skjedd meg. Men angsten for at ting ikke skulle gå bra da sønnen min ble født to måneder for tidlig kommer høyt oppe på listen over de ti verste tingene i livet mitt. Ellers har jeg jo opplevd min del av kjærlighetssorger og slikt. Men det hører vel med, selv om det er vonde, tøffe ting når det står på. Også har jeg med på lista de gangene i livet hvor jeg har følt at jeg ikke har blitt likt. At andre mennesker virkelig har mislikt meg, og min måte å være på. Eller at de ikke har syntes at jeg har vært bra nok av en eller annen grunn. Det er en vond følelse å ha.
De ti beste tingene jeg har vært med på handler i bunn og grunn om mennesker og om glimt av lykke. Som for de fleste mødre handler det om stoltheten av ungene sine. Om øyeblikket da jeg ble mor, og underligheten av at man kan endres så monumentalt i voksen alder. Om det å se ungene, alle tre sammen. Om båndet de har som jeg vet skal være der langt etter at min tid er over. De vet det nok ikke, men når jeg for eksempel ser storebror Anders hoppe på trampolina med småsøsknene sine, så står tårene i øynene mine. men lykke handler også i stor grad om dler om vennskap. Om det å kjenne denne tråden fra et menneske til et annet. At man hører sammen på et vis. At man er på hverandres lag. Men for meg er også lykke små banale ting. Det å svømme i sjøen. En fantastisk barndom. Familien min i generasjoner forover og bakover. Tanteungene mine. Horisonten utenfor Fjørtofta, og utsikten fra et cafebord på et gatehjørne i Italia. Det handler om fantastiske kyss, og om humor. Om mannen min. Kjærligheten. Humor. Og bøker. Og musikk. Og magiske øyeblikk, som slett ikke har vært de mest åpenbare. Generelt sett så tror jeg er ganske flink til å nyte livet. Til å sette pris på de små øyeblikkene av ren lykke, og til å stoppe opp og se på stjernene.

4 kommentarer:

Anita Cathrine Karoline sa...

for et fryktelig deilig innlegg å lese :)

Trineb sa...

Tusen takk for eit nydeleg innlegg, takk for at du deler med oss andre. Måtte snufse litt, her ja... :-)

grana sa...

Og det er langt igjen!

Helga sa...

Dette var et godt innlegg som fikk meg til å tenke :)