mandag 4. mai 2009

Ordfattige folk

Jeg blir litt bekymra for satanistene. Det er noe med budskap og ytringsform. Alle grupper har jo sin måte å kommunisere på, og det er jo bare sånn det er. Men satanister kommuniserer liksom ikke i det hele tatt. Det er ikke det at jeg forventer at de skal ha landsmøter der de tar en "til dagsorden", eller ber om en replikk til dagens (evt nattens) agenda. Eller gå i demonastrasjonstog eller skriver kronikker i Aftenposten. Men jeg tviler faktisk på om de er på Facebook eller twitrer eller blogger eller noe som helst. Nei, satanister har liksom sin egen kommunikasjonsform. Som jeg for min del ikke synes funker så veldig godt. Ikke for å kritisere altså. Det er mulig jeg ikke skjønner språket her. Men det er da litt vagt?!! Kommunkasjonsmessig vil jeg si det er på linje med kornsirkler. Man ser det men skjønner ikke helt hva som menes. Jeg snakker selvfølgelig om det å velte gravstøtter. Hvem protesterer man egentlig mot da? De som er døde? Gravstøttene står jo oftest utenfor en kirke, men steinene i seg selv har da ingen religiøs betydning. Er det respektløsheten man ønsker å kommunisere?!! Er det generelt skummelheten med at det er graver de tuller med?!!
Jeg skjønner det bare ikke. Men når man har så store problemer med å si rett ut hva man mener så skjønner jeg for så vidt at det kan føles nødvendig med så tydelige virkemidler som nagler og svart langt hår og skumle fingertegn. Det er et rop om hjelp rett og slett. Fra stumme stakkarer som prøver å kommunisere ved hjelp av gravsteiner. Som om det skulle være steinalderversjonen av blindeskrift.
Det må jo dessuten være dødsirriterende når kirketjenerne eller de som jobber på kirkegårdene sjekker om stenene er sikre eller ikke. Og så i dagens demring og lys kommer det en eller annen mann med minigraver og kjeledress og bare legger ned gravsteiner sånn helt uten videre. For alt vi vet kan faktisk flust av satanister ha gått gråtende hjem fra nattemørke kirkegårder der steinene de skulle velte allerede var lagt ned. Fratatt sitt eneste språk. Det kan ikke være lett å være satanist gitt.
Eller kanskje er det jeg som misforstår hele greia. Kanskje handler det om en kommunikasjonssvikt. Kanskje er satanister egentlig greie folk som tester sikkerheten på kirkegården, men så er de så klønete i kommunikasjonen sin at de ikke får sagt fra at det egentlig er sikkerhetsarbeid de driver med.
Hvem vet egentlig?

4 kommentarer:

Nina sa...

ha ha ha "ordfattig" kan man iallefall ikke kalle deg! Bra skrevet som vanlig!:)

Jan Tore sa...

Tja. Jeg tror vel dette handler om en form for intern kommnunikasjon, hvor meningen bare forståes av de innvidde. Bidrar til å skape identitet innad, men fungerer ikke spesielt godt utad.
Det er jo slikt også med andre organisasjon som sliter litt med gamle ritualer og slikt.

Elisabeth F sa...

Jeg må innrømme at jeg heller litt mot at de på en sær måte gjør en samfunnsynittig innsats også.
For om gravsteinene faktisk er så løse at de kan veltes av en bleiktynn satanist som ikke har sett dagslys på flere år, så er det kanskje best at de legges ned til de kan sikres skikkelig. Noen kan jo få de over seg.
Kanskje det er et marked for gravsteiner med veltekopp-funksjon?

Trineb sa...

Her lo eg litt, ja... :-))

Veltekopp-funksjon?!? JEPP!!