Lille frøken hull-i-øret

Her på mandag skulle jeg og ungene en tur til jessheim for å kjøpe en bukse til Edvin. Alvilde har i lengre tid snakka om at hun vil ta hull i øret, og jeg har sagt at det skal hun få lov til dersom hun virkelig vil, og så har jeg fortalt at det er vondt akkurat når man tar. (Jeg har aldri satt noen annen aldersgrense enn at det skal være noe hun lanserer selv, og hun skal ha lyst i mer enn "en dag" i strekk) På søndag ettermiddag var en kamerat av Stein innom sammen med sin kone og to døtre, og den yngste frøkenen der i huset hadde noe som glitret i øreflippene. Nå er jo Marit et år eldre enn Alvilde, men likevel. Datteren min gjemte seg bak beina mine men sendte laaaange øyekast på de glitrende øreflippene. Og da Marit kunne fortelle at det egentlig ikke hadde gjort noe særlig vondt heller, var visst saken klar for Alvilde. I bilen på vei til Jessheim dagen etter proklamerer hun at "jeg vil ta hull i ørene i dag". Edvin er jo storebror og gjorte virkelig sitt beste for å skremme vettet av søsteren sin. ("Du vet at de SKYTER hull med GEVÆR!!!!!" ) Men dama hadde bestemt seg. Nå skulle det gjøres, gevær eller ikke gevær.

Og da vi kom til frisøren, og hun som kunne ta hull viste seg å være utrolig dyktig og flink med barn, var saken klar for Alvilde. Hun plukka ut øredobber med rosa små blomster, klatra opp i stolen og vips så hadde hun hull i ørene. Lillefrøkna som vanligvis er veldig forsiktig av seg felte ikke en tåre. Selv om hun om sannheten skal frem så ørlite betutta ut akkurat i det det var gjort og hun kjente at det faktisk gjorde vondt. Siden har hun gått der som en liten prinsesse og vært kjempestolt av de glitrende ørene sine.