Behneboe?

Altså...

Jens Bjørneboe. Anarkisten med det forfinede språket. Som balanserte mellom dandytakter og borgerskapbakgrunn og rabulisttendenser. Som tråkka over grenser og var selve personifiseringen av en kunstnersjel. Som drakk for mye, som slet med depresjoner. Som ønsket å provosere gjennom å utfordre tidens seksualmoral. Mørkt rufsete hår, et direkte blikk. På grensen til pompøs.

Noen som synes det ringer noen bjeller?

I det siste har Ari Behn snakket om at han drikker for mye (begynner å drikke rundt lunsjtider), at han er deperimert. Den tidligere bartendeneren fra Moss sitter nå i pene dresser og bor i Lommedalen som prinsessegemal. Han han skriver om prostituerte og rusmisbrukere i Las Vegas. Om dette er et planlagt spill så er det ikke akkurat subtilt. La oss bare håpe at det går bedre med unge Behn enn det gjorde med Bjørneboe. Sånn rent livslengde og livskvalitetmessig. En endelikt som alkoholiker som velger å ta sitt eget liv er langt fra så poetisk i virkeligheten. Men om, dette betyr at prinsessegemalen også får skrevet noen bøker som er like varige som Bjørneboes litteratur, så har vi jo litt å glede oss over også.