søndag 11. oktober 2009

Litt støtt i dag

Vi lever i en tolerant verden. Idealmennesket, som vi jo for all del ønsker å være, er moderne, verdensvant, opplyst og har selvsagt god humor, selvironi og tåler en spøk. Faktisk så er vi blitt så tolerante at det eneste vi ikke tolererer er intoleranse. Vil du være kul så bør du akseptere det meste. Og le av det, og riste på hodet over de som ikke aksepterer. Men er det sånn vi er innerst inne? Føles det greit egentlig? Når du kommer fra bygdenorge og gang på gang opplever at bygda blir sett på som hjemstedet til tullinger og rare snakkemåter. Når du er samisk og gang på gang opplever at ordet "same" kan brukes vekselvis som skjellsord eller vits. Når du er kristen eller innvandrer eller overvektig eller dyslektisk, eller som meg, avholds. Og du gang på gang smiler og later som om du synes all tulling er helt greit. For man er jo tross alt tolerant og har god humor. Det er noen følelser og verdier det ikke er plass til her i verden lengre. I jentebøker fra hundre år tilbake handlet det om etikk og moral. Om ærbarhet, om å ikke være frivol. Et ekte kvinne den tiden aksepterte ikke hva som helst. Hun kunne lett støtes av ufint snakk for eksempel. Når ble du sist støtt? Og når følte du sist at du hadde lov til det? Grensen for hva man har lov til å la seg støtes av har flyttet seg langt i løpet av de siste årene. En vits skal være ekstremt grov eller nesten innebære elementer av overgrep før noen "har rett til" å bli støtt. Såpass må man da tåle. Og hva da når den grensen på langt nær er overtråkket, men du likevel sitter der med en følelse av å være støtt. Når du hører noen i muntre ordelag rakke ned på noe som betyr noe for deg. Noe som innerst inne føles personlig. Fordi det er den du er. Ja da holder du klokelig kjeft, for det er tydeligvis "ille nok" å være same, om du ikke skal være en lettstøtt, snerpete same som ikke tåler en spøk, også.

2 kommentarer:

Hege Folkestad sa...

Forstår veldig godt kva du meinar. Og på eitt elelr anna forunderleg vis såg eg ei slagslinje mellom bloggposten din og denne, sanneleg ikkje godt å kome frå bygda...

http://blog.tjomlid.com/?p=2326

Lillian sa...

Blei litt støtt i dag eg også gitt! Mest fordi eg forventar ein tillit eg tydelegvis ikkje har, og at nokon som er betalt for å ta med mine innspel i ei sak skal høyre på meg. Istaden vel "nokon" tydelegvis å oversjå meg fullstendig. Det sårar. Når ein jobbar hardt for noko er det vondt å bli satt i bås fordi ein er "kvinne og gravid" = litt vanskeleg. Og vanskelege kvinner er det berre å oversjå, så går det sikkert over... Difor overser vi den vanskelege kvinna ved å himle med augene, slå av ein kvinnevits og gå vidare til neste sak på agendaen. Kan eg noko for at eg ikkje har snopp då liksom? Snerr! Useriøst...