Nytt favorittsted: BF Mono

For noen år siden hadde jeg og Siv et prosjekt som gikk ut på å finne den perfekte cafeen i Oslo.

Da jeg bodde i Ålesund 1995/96 hadde nemlig jeg og Judith et stamsted. Cafe News, som nå heter Metz. Det var et slikt sted som vi kunne ramle innom rett etter jobb, vi kunne spise middag der og sitte der mens folk vi kjente kom og gikk, og plutselig så kom det en mann for å spille piano og før vi visste ordet av det så var vi litt ute på byen også. Utrolig hyggelig og en fin måte å leve på når man er i tjueårene og uten barn.

Da jeg flyttet til Oslo hadde jeg jo ikke noe slikt stamsted lengre, og det viste seg at det var vanskelig å finne det her perfekte stedet. Så Siv og jeg satte i gang å teste ut steder. Vi hadde en del kriterier. Det skulle være koselig der. ikke så trendy at vi følte at servitøren var for kul til at han gadd å snakke med oss normale dødlige, ikke så utrendy at det var på grensa til traust. De skulle ha god mat, med småretter store nok til at de kunne fungere som middag, men små nok til at de kunne gå som lunsj. De skulle selvsagt ha fancy kaffe. De skulle ha gode stoler, og hyggelig belysning, slik at man fikk lyst til å sitte lenge. Og det skulle være sentralt nok til at folk kunne droppe innom på vei til og fra noe annet. Vi fant stedet vårt. Det het Piece of cake og lå et steinkast fra Egertorget. Et kult lokale med masse historie. Men dessverre så glemte vi at et kriterie måtte være at det skulle være holdbart. PoC gikk jo konk før vi rakk å etablere en vane. Siden da har livet forandret seg. Nå bor Siv i England og er småbarnsmor, mens jeg bor på Eidsvoll og er småbarnsmor. Det er veldig sjelden at vi har tid og mulighet til å henge rundt på cafeer i timesvis. Men på tross av det har jeg vært på ny jakt etter den perfekte cafeen. Kriteriene er slett ikke de samme. Nå handler det om god mat, hyggelig betjening og at det skal være koselig. Men i tillegg skal det gå kjapt å få maten, og cafeen bør ligge i umiddelbar nærhet til jobben min. Slik at jeg slipper å traske byen rundt når jeg skal spise lunsj ute for en gangs skyld. For det er nemlig det som er "bruksområdet" for den nye cfeen jeg har lett etter.

Og nå har jeg faktisk funnet den perfekte cafe. Etter mine reviderte standarder. "Mono". Ligger et lite steinkast fra jobben, serverer supergod burger, er kul, og ikke minst: gir meg en merkelig og sikkert utilsiktet følelse av å befinne meg på en ferje på slutten av åttitallet. For å bruke en veldig lokal forklaring: Det minner veldig om sånn det var ombord i Smøla før den ble ombygd. Mens man hadde sånne båser med røde og blå skaiseter og respateksbord med askebeger på hver side. Akkurat sånne båser er det. Kulere farger såklart, men skaiseter og respateksbord. Og som ikke det er nok serverer de svele!! Hurra!!