tirsdag 12. januar 2010
Ting jeg blir glad av III
Kjærlighet som finner sine merkelige veier og uttrykksformer. Denne steinen fikk jeg fra sønnen min. Han hadde funnet den på SFO og gått med den i lomma en hel dag for å gi den til meg. Rart at en liten Stein kan bli så dyrebar.
1 kommentar:
Tonje F
sa...
er det muuuuulig då! For ein skjønn son du har! :-)))
12. januar 2010 kl. 21:31
Legg inn en kommentar
Nyere innlegg
Eldre innlegg
Startsiden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
er det muuuuulig då! For ein skjønn son du har! :-)))
Legg inn en kommentar