Har trent. Hurra

Hva har jeg gjort før jobb i dag Jo jeg har trent Og enda bedre av alt. Det var deilig! En times treningsøkt på morgenkvisten er helt perfekt. Der var en setning man aldri trodde jeg ville komme til å skrive!! Ikke det altså, jeg har trent mange ganger jeg. Jeg har faktisk vært periodetrener i 20 år. Jeg har trent mye helsestudio, noe i sal (spinning, diverse aerobic-timer og sånt) pilates og svømming. Sirkeltrening og salsa. Hva liker jeg ved treningssenteret mitt. For det første er det veldig moderne. Apparatene er helt nye og fine. Og de har alt. For det andre er det på samme sted som fysiotereapeuten min er, så jeg har fått henvisning på trening. Og det hjelper. Krangleryggen er i godlune om dagen. Men hva er det aller beste: Jo det er i stor grad befolket av pensjonister. Treningsglade, hyggelige, høflige pensjonister. Noen av de er så skrale at de sliter med å komme seg frem. De har utslitte rygger, rullator og veldig matchende treningsdresser. T-skjortene er puttet ned i shortsen. Joggeskoene ser ut som om de er tatt rett fra hylla i butikken og er pent snørt igjen. Det er hyggelig. Det gjør at kravene til egenprestasjon blir helt annerledes, det gjør at man ikke føler seg udugelig og uhipp når man går derfra. Og når den gamle mannen med rullator og gymsokker greier å trene, så må da jammen jeg også greie det. Spesielt ettersom han som gammel ingeniør kunne forklare meg hvordan noen av de "hydrauliske" apparatene fungerte. (De var ikke hydrauliske, for de brukte luft som ble presset gjennom en liten åpning) de er rett og slett inkluderende, og trivelige. Og de gamle damene er så nydelige. I dag overhørte jeg følgende kommentar i garderoben: "- Er det noen buksehengere borte hos deg? I mitt skap er det ingen" Jeg vedder på at det er en setning som aldri før er sagt hverken på SATS eller Elixia. Og jeg har irritert meg over de skramlende kleshengerne som slenger rundt inne i skapet. Damene på treningssenteret mitt bruker de faktisk. De henger opp alle klærne sine. Så de ikke blir krøllete. Når jeg i tillegg da går derfra og føler meg litt sånn spretten i steget, så er livet jammen fint. Og i dag skal jeg lunsje med en venninne. Og i kveld er det syklubb. Og på tirsdag skal jeg reise til Sunnmøre på høstferie sammen med barna mine. Gleder meg. Og det er meldt fint vær på øya. Hurra. Neset, here I come