Damekaffe i fin kopp og blogging

En fin start på dagen i dag.

I et blad jeg arvet etter naboen (takk) leste jeg opp LP som er en metode som brukes for å hjelpe ME-syke. Jeg har venner som har sykdommen og som er veldig skeptiske til LP. Og jeg kan ikke nok om det til å mene noe som helst. Men jeg ble litt inspirert av ideen om å se på hodet og måten man tenker på som en del av kroppen. Sånn generelt sett så mener jeg det er noe alle burde gjøre. Man burde være mer bevisst på sine egne reaksjonsmønstre og hvordan man håndterer ting man møter. Hvor ofte er man ikke stresset og i tidsklemme, og merker at man blir kort og litt sånn "snappy". Min kjære sønn, vidunderbarnet, sa noe her om dagen, da jeg kom hjem og var stressa over alt jeg skulle rekke av handling og rydding og fotballkamper og matlaging, før jeg fikk gjester klokka åtte. "Jeg kan hjelpe deg å rydde jeg mamma, om du bare slutter å være sinna". Den traff meg litt i fleisen, for jeg var ikke sint. Men han hadde jo helt rett. Jeg hørtes jo sinna ut. Og gjennom at jeg i stresset mitt hørtes sinna ut så ødela jeg litt av dagen hans. Mammvittigheten kom krypende. Dere vet sikkert hva jeg snakker om. Den her dårlige samvittigheten som alle mødre har for alt de gjerne skulle vært verdensmestre på. Også greier man ikke alltid å være den beste versjonen av seg selv, også får man dårlig mammvittighet. For at man ikke har laget middag fra grunnen, eller lagd fantastiske matpakker med knaskegulrøtter og grove frokostmuffins, for at man ikke har stått ringside på alle fotballkamper og håndballkamper. For at man ikke ofte nok ligger på golvet og bygger lego. For at man er sliten og kjei noen ganger. Og altså fordi man ikke greier å la være å være stressa, og så etterpå innser at man høres ut som en sinnamamma. Bort med det altså.

Så i dag skal jeg møte livet med et smil. Et stort et. Jeg skal være tålmodig, og glad og blid. Ikke fordi jeg ikke vanligvis er det. Jeg tror jeg er ganske ok på det feltet. Men i dag skal jeg være bevisst på det.

I dag er en fin dag. I dag har jeg drukket kaffe fra fin kopp. Akkurat nå sitter Alvilde og venninnen og fniser over morsomme rim på Josefine-spillet de holder på med. Og om noen minutter skal vi sikte ned i Sundet (Eidsvoll sentrum) for å gå på biblioteket. :-) Vi skal ha en kosedag. Jentene skal få is, selv om det er kaldt ute.

Jeg skal levere bøker som skulle ha vært levert for lenge siden. Og om jeg må betale et lite glemmegebyr så gjør jo det ingenting. Om man vil at livet skal leke, så må man vel leke med.

Så hurra for dagen i dag.