Interiørekspert Halvor Bakke går hardt ut mot barnas hjemmelagede juletrepynt. Som mange andre får jeg lyst til å ta snille, søte, flinke Bakke litt fatt.
Jeg tenker at det er på tide å realitetsorientere seg litt.
Det finnes ting som er estetisk vakre, som gir en nytelse i sin skjønnhet. Men jeg tror Bakke glemmer at det også finnes ting som oppleves som vakre uten egentlig å være det. Fordi det fremkaller gode følelser. Minner, kjærlighet etc.
Jeg mener man kan si at noe er estetisk vakker og at noe er emosjonelt vakkert. Og julen består kanskje stort sett av sistnevnte skjønnhet?
Altså: Vi tar et grantre inn i stua og henger glitrende ting på det. Om man ser på hva de fleste av oss opplever som estetisk vakkert sånn ellers, så er det ikke granbar pyntet med glitter, juggel og stas. Heller ikke om alt juggelet er i samme farge.
Så å hige etter at juletreet skal være "smakfullt" er for meg en selvmotsigelse. Estetisk sett ER ikke juletrær smakfulle. Det er et tre i feil element med glorete pynt på. Men det betyr ikke at det er dårlig smak å ha juletre. Det er heller motsatt. Det er der det emosjonelle kommer inn.
Hvordan pynter så jeg mitt juletre.
Juletreet mitt har flere viktige bestanddeler. For meg er det viktig at det er et ekte juletre, ikke plast. Jeg trenger lukten. Og jeg liker at det er litt retro og autentisk. Om jeg skulle pyntet et juletre i det offentlige rom hadde jeg nok gått for det klassisk norske og litt gammeldagse. Gran, med høye lys, små kuler, kortbustet glitter, flettede kurver og norske flagg. Selveste ur-juletreet.
Og vårt eget juletre har jo de elementene også. Og så en del mer.
Jeg liker juletrær som reflekterer en families historie. På mine foreldres juletre hang alltid en engel som min mor fikk i en blomsteroppsats da broren min ble født for 40 år siden. Den henges opp fremdeles. Den er laget av gull-folie, og er nok ikke verdt en femtiøring en gang i penger. Men den symboliserer noe for familien vår. Det første barnet, som foreldrene mine hadde ønsket seg veldig lenge. En stor glede. For oss hører den til, og den knytter oss sammen.
Det gjør også de gamle kjedene med kuler som er laget i farget glass. De hang på juletreet hjemme hos mine besteforeldre, og jeg aner ikke hvor gamle de er. Men det er bare noen få igjen av de, for de fleste ble knust en gang i min mors barndom da juletreet veltet. Det nevnes hvert eneste år når treet pyntes. Det er en del av det min datter kaller ”familiehistorien vår”. Det er også de forseggjorte juletjernene i papir som tanten min har brettet, englene i bast som ble kastet ut med julepapiret, og gjenfunnet da papiret skulle brennes (dette var før vi fikk renovasjon på øya jeg kommer fra) mange måneder senere. Og mange, mange andre ting. Ting som MÅ opp år etter år. Et slikt tre har jeg vokst opp med. Et som pyntes med minner, og som sikrer at hele prosessen med å pynte treet blir en reise i familiehistorien. En påminnelse om hvor vi kommer fra, og mennesker og hendelser som har betydd mye for oss.
Mitt eget tre er på samme måte. Den fineste juletrepynten jeg har er veldig langt borte fra det jeg ser på som ”pent”. Det er tre små disneyfigurer i plast som sønnen min malte som treåring. Hvem som helst andre hadde nok sett på de som skrot. Men for meg er de dyrebare. De ble nemlig malt mens min mor og sønnen min gikk og ventet på beskjed fra sykehuset om at lillesøster var født. Det er en av våre familiehistorier som vi gjenforteller hvert år. Og så henger vi disneyfigurene på treet sammen med dorullnisser, nydelige flettede kurver som vi fikk i julegave fra en student et år, bastfigurer fra bistandsorganisasjonen vi har engasjert oss i i en årrekke, en liten heklet klokke som svigermor lagde en gang, og mye mye mer. De estetisk pene tingene man finner innimellom er ting jeg kjøpte på januarsalg for at vi skulle ha litt egen juletrepynt å starte med da vi skulle feire vår første egne jul for ti år siden. Og noe har jeg spedd på med etterhvert.
Hele prosessen følges av små lykkelige tilrop om ”Se hva jeg fant!!” og ”SE!! Her er den!!”. Også diskuterer vi om glitteret skal henge nedover eller bortover, og om vi skal ha flagg på treet eller ikke. Til slutt sitter vi igjen med et ganske klassisk norsk juletre. Et sånt du finner i veldig mange av de tusen hjem. Og det er det fineste treet vi noen gang har sett. Sånn føles det i alle fall for oss.
Det er meget mulig at interørkonsulenter vil synes treet mitt er helt gyselig. Men mer emosjonelt-fint enn juletreet vårt er det ikke mulig å få det!!
Hva vil jeg ikke ha på mitt tre?
Historieløs juletrepynt i samme farge som får juletreet til å se ut som om det har blitt stylet av Jan Thomas. Å bytte ut juletreet vårt med et slikt ville være som å bytte ut bildene i familiealbumet med postkort. Slike stylede juletrær har jeg sett nok av på kjøpesentre rundt om i førjulstida. Dekorative nok, det er ikke det. Men de hører ikke til hos oss. De hører til i butikkvinduer og i det offentlige rom, og der står de ensomme og forlatt på julekvelden.
Da samles vi andre rundt de mer personlige trærne. De med dorullnisser og glorete disneyfigurer og julekurver som gamle tante var ekspert på å flette. Og vi sitter der sammen med familien vår. Ikke modellvakre de heller, men du verden så vakre de er for oss!!
2 kommentarer:
Kjære Elisabeth!
Sånt forhold har jeg til juletreet og -pynten også. Juletrekurver som Vigdis og Sigtona har flettet, en spesiell kule fra farmors juletrepynt, UNICEF-ornamentene som MÅ henge bak hvert sitt lys, glassfuglene vi fikk av sigermor ett av de første årene med eget tre. Det jeg ikke har på treet, men rikelig av rundt om ellers, er dorullnisser. Åssen får du dem til å henge på treet? Og vi har sagt nei til glanspapirlenker.
Jeg vet ikke hva som gjenstår, men jeg vet at vi gleder oss veldig til jul! Hils dine.
Klem fra Kjersti Ø, Elverum
Amen!
Vi har nettopp hengt både dorullpynt og rare engler på treet vårt, side om side med skjøre glasskuler fra oldeforeldre. Og vi er skjønt enige om at det er det fineste treet vi noensinne har sett.
Legg inn en kommentar