torsdag 14. august 2008

Krakelerte vennskap

Leste kommentaren fra Tonje om alle hobbytingene jeg har drevet med, og da slo det meg. Jeg har f*** meg gitt bort en del av det jeg har laget som gaver. Det finnes folk der ute som trolig har ting jeg har produsert som de synes "de må" ha fremme når jeg dukker opp. Jeg burde gå på flere uanmeldte besøk, og si med spiss stemme "dere satte kanskje ikke så stor pris på den keramikk-skålen jeg lagde til dere, siden den TYDELIGVIS støver bort i et skap." Det er kanskje bare meg som synes slikt er ustyrtelig morsomt. Jeg kjenner inspirasjonen til å produsere flere stygge julepresanger og etablere et sant terrorvelde blant venner og familie strømmer gjennom meg. HAHAHA. Og samme hva Tonje sier så VAR faktisk ikke den keramikkproduksjonen min særlig å skryte av. Tonje er bare godt oppdratt og en god venn. Og det på tross av at hun faktisk har fått BÅDE keramikkskål og krakerlerte greier. (For de som ikke vet hva krakereling er så er det å male noe, smøre på ei lank guffe, og så male på nytt. Da vil den øverste malinga sprekke, slik at man ser malinga under, og det du har malt ser gammelt ut.) (Veldig lekkert...) Men tilbake til keramikken (som i det minste er knuselig) (det er et plussargument) På tross av iherdig innsats så endte det meste opp med å se ut som det var produsert av en nærsynt femteklassing med konsentrasjonsvansker. Og kursholderen insisterte på at vi skulle ta med oss alt hjem, ikke kaste noe... det var ett uttrykk for vår kreativitet.....

3 kommentarer:

Sten M. Berglund sa...

Kjære Elisabeth,
bare så du vet det så ønsker jeg meg ikke juletrekuler i gave.

Hilsen Sten

Elisabeth F sa...

Nei du skal få hjemmeheklede dorulldokker. :-D

Tonje F sa...

uhm, eg nemnde vel at den keramikkskåla gjekk i golvet ein eller annan gong. Dumt.

:-P