Drømmen om en bestestue

Hjemme hos mine besteforeldre var det to stuer. En hverdagsstue der de satt til hverdags. Også en bestestue. Bestestuen var en stort rom med en massiv sofa med svungne armlener, og en skuff under setet der besteforeldrene mine oppbevarte juletrepynten. Der var en skjenk med det fine serviset i, stoler, duker på bordene. Og det var alltid litt kjølig der inne. (Jeg tror faktisk Besta pleide å sette planter der i hvileperiodene) Man hadde ikke varme på i en stue man bare brukte til pent. Og selv om det å ha et rom man kan stenge av så man sparer på fyringsutgiftene, unektelig høres interessant ut i disse økonomiske krisetider, er det noe annet ved det å ha en bestestue som virkelig tiltaler meg. Tenk å ha et rom i huset som bestandig er ryddig. Et sted der man vet at man kan lose folk inn og det vil være helt prikkfritt der. Ikke noe tørkestativ, ikke noen leker, ikke klær som på forunderlig vis har flyttet seg fra kropper eller skuffer eller hvor de nå måtte høre til. Jeg kunne trenge et slikt rom bare for å ha et sted å sitte og føle fullstendig ro... bare for å føle at det var orden på noe. Det er ikke det at vi lever i et så forferdelig rotehus. Men vi har barn, vi har lite tid, og jeg har stadig en følelse av at ingenting liksom holder seg. Fjørtofts første ryddelov må være at en hver nyryddet flate vil fungere som en magnet som trekker til seg ting som alle som er i huset vil sette fra seg et sted. Stuebordet mitt var fullstendig ryddig i sted. Nå står der fire glass, en PC, en mobiltelefon, to tomme skåler som i et kort øyeblikk isted inneholdt barne tv-godteri. Det ligger et tegneserieblad der, og selvfølgelig en fjernkontroll. Jeg trenger en bestestue. En hverdagsstue med kaos og leker, og en bestestue med ro og harmoni.

Ellers må jeg nevne dagens gullkorn fra lillegull. Hun fikk ny jakke i dag, og da hun skulle fortelle dette til sin bror overhørte jeg denne beskrivelsen av meg selv: "jeg fikk den av min gamle venn mamma". I kveld leste vi for øvrig Ole Brumm. (Og da snakker vi selvsagt selve boken om Ole Brumm som jeg engang fikk gjennom Bokklubbens barn en gang på syttitallet.) Vi leste om Nasse Nøff som ble innestengt av vann, og som sendte flaskepost for å bli reddet. Og da jeg skulle gå ned, så måtte jeg love at jeg skulle gå for å skrive et brev der det skulle stå "Redd Alvilde". Vet ikke helt hva det sier om trivesel i hjemmet jeg. Nå har jeg i allefall skrevet det her.