mandag 19. januar 2009

I slikt vær blir Oslo en småby

Folk går på stier mellom snøfonnene og snakker med hverandre helt uoppfordret. Jeg for min del blir i skikkelig godt humør, bare fordi dagen blir litt rar og annerledes. Og så griper jeg meg selv i å gå å nynne på denne sangen.
Jeg vet ikke helt hvorfor. Annet enn at det er en oslosang som er veldig fin og Lillebjørn sier snø et sted i teksten.

1 kommentar:

Tudde sa...

Snøværet har faktisk hatt samme effekt på mitt humør, minus Lillebjørn Nilsen vel og merke. Men en umåkt perrong på Skøyen, stier og lang lang rekke ut av toget, gjør underverker i seg selv - og folk snakker sammen.

I går kveld var jeg dessuten ute og gikk tur i snøværet i nesten to timer, og det var mange smil, nikk og enkle samtaler å observere. Der fantes også en rekke lykkelige menn som endelig fant anledningen til å lufte sine snøfresere, et par misfornøyde menn med snøfresere som ikke starta, og misunnelige menn med manuelle snømåker.

På turen hjalp jeg tre biler ut av snøfonner, mens en bil ikke sto til å redde og ble stående bulket og lekker på fortauet. Lambertseter på sitt beste.