mandag 19. januar 2009

Man må jo si fra...

Jeg var litt halvgrei jeg og sendte en mail til Dagbla'.
"I denne artikkelen omtales Gunnar ”Kjakan” Sønsteby som ”Kjartan Sønsteby” i sideartikkelen med sitater fra diskusjoner. Kjakan kan jo sikkert høres ut som Kjartan… men altså… Ja, nei… jeg sier ikke mer. Elisabeth Fjørtoft" (Legg merke til at jeg også i eposten har formulert meg i den litt hoverende, hoderystende tonen. Tilsynelatende lattermild, men sjokkert over slik dumskap. Det er en veldig behagelig posisjon å ha, men jeg tror jeg må slutte nå likevel. Nok får være nok, liksom. Man kan jo ende opp som helt uspiselig.) Men jammen virka det ikke. Vips så het Kjartan igjen Gunnar. (Og en stakkars deskjournalist i Dagbladet har sikker fått litt tyn...) Jaja... man kan altså forandre verden et navn av gangen.

2 kommentarer:

Nina sa...

ha ha ha nok en drømmedag på Elisabeth *ler*

Du, er det greit at jeg smuglåner engelen litt? :)

Elisabeth F sa...

Klart det. Det er min bestemte formening at om man har en engel så bør den lånes ut til alle som synes de trenger en i en periode
:-D