lørdag 2. mai 2009

Nå har jeg ordet fritt. Og jeg går til barrikadene med glede

På en forside i dag ble det hevdet at alle ville blitt skuffet, om det viste seg at barnet deres var homofilt. "Alle" ønsker seg heterofile barn, ble det hevdet. (Fritt gjenfortalt, ettersom forsida ble lest i kassakøa på Rema) Ikke overraskende kom utsagnet fra en person som har benyttet seg av å ha ordet fritt i norsk offentlighet de siste ukene.
Jeg har i lengre tid prøvd å ignorere uttalelsene fra denne Monsen. På samme måte som man ignorerer uttalelser fra andre mennesker som man opplever som gammeldagse og ugjennomtenkte, og kanskje på grensen til hjerteløse i sin tankeløshet. Man tenker at et bare er å overse det. Som når en gammel onkel snakker med sintredd og eksaltert stemme i et familieselskap om at man visstnok skal godta alt nå for tiden. Nå skal til og med homser få gifte seg. Ja, så sier man ikke noe. I høyden et "Der er jeg nok ikke helt enig med deg, du" Man tenker at det er fint at verden går fremover og at de gamle hundene tar med seg sine holdninger, som gir oss andre ståpels, i graven. Så får vi andre heller sitte tilbake med det vi opplever som et mer moderne og mindre hjerteløst syn på verden. Man får tilgi folk deres fordommer og huske at de er et resultat av sin tid, og av sin oppvekst og av sin verden. Men det betyr ikke at man skal anerkjenne deres rett til å komme med surmagede og fordomsfulle utspill. Så nå sier jeg noe. Her i bloggen min. For her er det jammen jeg som får snakke. Som har ordet fritt. Og jeg blir sint og skuffet og lei meg, når mennesker som burde visst bedre, og ikke minst burde hatt større hjertelag (Ja, jeg snakker her om både såkalte filosofer og om enkelte Krf-politikere, som hevder de er i nestekjærlighet-businessen, men som glemmer det når det er snakk om våre homofile nester) sier ting som i beste fall kan kalles lite politisk korrekt.
Vel, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde blitt skuffet, om barna mine er homofile. Jeg har aldri ønsket og kommer aldri til å ønske meg heterofile barn. Ikke engang innerst inne i et lite hemmelig hjørne, av mine hemmeligste ønsker for barna mine, ligger det et behov for at de skal være hverken heterofile eller homofile. Jeg ønsker derimot at de skal få møte kjærligheten, at de skal være lykkelige, at de skal få oppleve det å bli foreldre. At livet skal fare passe fint med de. Så fint at de har det godt og er lykkelige, men samtidig bør de oppleve såpass med vennligsinnet motgang at de skjønner at dette er noe å sette pris på og være takknemlig for. I en tenkt situasjon der et av mine barn kom til meg og sa at de var homofile, så hadde jeg faktisk blitt glad og rørt, og uendelig stolt over at de ville dele dette med meg. Over at de var gjennomtenkte, og hadde kommet fram til noe som de ønsket å stå for. Det ville fortalt meg om modenhet. Jeg hadde nok fått noen andre bekymringer enn om de var heterofile. Men ikke verre bekymringer eller bedre. Bare andre. Så, kjære fru Monsen, ikke legg ord i munnen på meg. Tal for deg selv. Du har også rett til et fritt ord. Men mitt ord og mine meninger er mine egne. Og jeg vil kjempe mot både homofobi og annen diskriminering så hardt jeg bare kan. Og jeg opplever faktisk mange av dine uttalelser som akkurat det. Så selv om jeg ikke ønsker at du skal tie i forsamlinger (Det er nok noen av dine meningsfeller som faktisk ønsker det) så vet jeg ikke helt hva jeg mener om at du får denne Fritt ord-prisen. Jeg kan slett ikke se at du har gjort verden til et bedre sted med dine meninger. Ikke på annen måte enn at du jo får oss andre til å reagere kraftig og kanskje bli tydeligere både overfor oss selv og andre på hva vi faktisk mener. Men det gjelder jo sikkert også de som mener det samme som deg. Og de finnes. Etter å ha fulgt debatten en stund nå ser jeg ikke at du har kommet med et eneste bidrag som jeg har opplevd som gjennomtenkt og modig. Ikke noe som er modigere enn når noen drikker seg litt for full og sier det de egentlig mener om andres barn, klesstil, oppførel, vekt og hårfasong. Slikt som de selv dagen etterpå og medet beklemt flir kaller "å snakke rett fra levra", men som de det gjelder ikke opplever som annet enn respektløshet og mangel på sosal intelligens. Slikt som sårer. Som stikker der det gjør mest vondt. Jeg synes ikke uforskammethet skal belønnes med en pris. Jeg håper du har sosial intelligens nok til å skamme deg litt fordi du skjønner at du sårer mange. Så jeg gratulerer ikke med prisen. Jeg synes ikke du er en verdig vinner. Jeg synes ikke engang du er en verdig vinner i kraft av å være omstridt. Gi gjerne prisen til noen jeg ikke er enig i. Men gi den da for Guds skyld til noen som har respekt for andre mennesker.

7 kommentarer:

Tonje F sa...

åhhh, kunne ikkje vore meir enig med dej Elisabeth. Det som irriterte mej mest av alt va korleis overskrifta va formulert; "Ingen ønsker seg homofile barn". Akkurat. Ej går jo ikkje akkurat rundt å ønska mej homofile barn spesifikt. Like lite so ej ønska mej heterofile barn... Ej ønska mej barn. Punktum. Ferdig med det. Dei kan like dei dei vil for min del. Åsso får ej heller satse på at ej lukkast i å oppdra dei til ikkje å gjer noko so såra eller gjer skade på andre menneske. Nina Karin Monsen e IKKJE et forbilde.

*Fnys*

Sten M. Berglund sa...

«Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskap, det kristne ekteskap, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det».

Sten M. Berglund sa...

Jeg glemte å si at dette er fra hennes siste bok!

Siiiv sa...

http://www.opprop.no/opprop.php?id=frittordnkm

Her kan du no stemme da :-) potest mot at ho fekk tildelt Fritt Ord Prisen

LenaF sa...

http://www.opprop.no/opprop.php?id=frittordnkm

** iler inn og leger igjen min stemme**

Jeg blir så sinna og provosert at det eneste jeg får fram er: GRRRRRRRR!!!!!

Tonje F sa...

altså, det er her eg slit litt. For jøsses, eg meiner då at alle skal få praktisere fritt ord. Så om eg protesterer på den prisen, så blir det som om eg meiner at ho ikkje skal få seie si meining, og det skal ho altså syns eg. Eg er berre sterkt uenig med henne. Og om eg hadde site i priskomiteen skulle eg nok ikkje stemt for å gi henne prisen. Men eg klarer ikkje heilt å syns at prisen skal trekkast tilbake frå henne.

Anyway, eg sit her og kjenner litt på om eg kanskje føler meg bittelittegrann som ein lystetikar. Syns det kanskje er ein fin ting å vere eg...

Svarte Katta sa...

Jeg har intervjuet Monsen, og må si at hun er en av de mest interessante mennesker jeg har snakket med, fordi hun klarer å løfte ting opp på et nivå man vanligvis ikke tar hensyn til. Ift homosaken som hun er blitt kjølhalt for er hennes utgangspunkt barna, og ikke de homofile. Hun mener at barn har rett til en mor og en far, og at ingen har rett til barn. Så begrunner hun det med en del uheldige uttalelser som mange reagerer på. Men, utgangspunktet hennes er absolutt verdt en diskusjon. Barnas beste ble i liten grad diskutert da loven ble laget. Ville du vært uten rett til å ha en far, eller vite hvem som var ditt faderlige utgangspunkt?