fredag 28. august 2009

Jeg burde jo egentlig blogga...

om dette med at man som avholds er deperimert og full av angst. men jeg kjenner at jeg er så deppa at jeg ikke orker å ta det helt inn. kødda men jeg gjør vel ikke det heller... for i følge Petter Nome i Vårt land i dag er avholdsfolk desuten veldig pietistiske av seg. Og fordømmende da. Det er vel når vi ikke er deppa og angstfulle det da. men for å si noe seriøst. Jeg blir mest provosert på vegne av de som sliter med deperasjoner eller angst. Så vidt jeg vet er ikke dette noe man nødvendigvis er eller har her fra man er født til man går i graven. Psykisk sykdom er også sykdom. Man kan bli syk og man kan bli frisk. Jeg er avholds og så langt i livet har jeg vært så heldig at jeg har sluppet unna det meste av både depresjoner og angst. (På tross av mitt avholdsstandpunkt altså) Men det betyr da ikke at jeg ikke kommer til å oppleve det noen gang. Hvem vet? Jeg håper jeg slipper, for jeg tror det må være noe av det mest invalidiserende man kan oppleve. Det å se på mennesker med psykiske sykdommer er noen slags "de andre" som hører til i en slags "dårlig fungerende menneske"-gruppe er dessuten utrolig fordomsfullt. Faktisk så ser man jo at det å være rusmisbruker og det å være psykisk syk har mange likhetstrekk. Ikke bare for de det gjelder, men også for familien rundt. De som gjerne blir medavhengige. De som har en mor eller far som dette gjelder, og som blir gående og holde på "den store hemmeligheten som ingen skal vite om". Den grimme sannheten er kanskje at det å være rusmisbruker og det å slite med psykiske problemer fremdeles er forbundet med skam. Det er en skammelig lidelse. Mange tror fortsatt at man kan få ordnet opp bare ved å "ta seg sammen". Indirekte sier man jo da at det skyldes en slags personlighetsbrist, om man sliter med slike problemer. Og det er vel det siste man trenger om man sliter fra før? I tillegg til da å bli stemplet som å mest sannsynlig å være kristenpietistisk avholdsmørkemann, må jo være nesten mer enn man kan takle ;-)

2 kommentarer:

Siiiiiv :-) sa...

Fikk meg bare til aa tenke paa han du skreiv om nedenfor, han fra flyturen, takk og lov saa er han sikkert ikkje plaga med depresjon og saant.
Hadde jo komt til aa vaere enda en ekstra belastning for familien.
Sikkert en rett lystig kar med jevnt godt humoer ;-)

On a more serious note, se her:

http://www.youngcarers.net/

Norge ligg littegranne etter naar det gjelder stoette til barn og unge som rammes av alkohol, stoff og psykiske helseproblem hos voksne.

Lillian sa...

Eg får lyst å bli avholdsmenneske på trass! Det kan godt hende eg er så sta at eg blir det utan å vere depressiv...