søndag 18. april 2010

Har ikkje eigne ord

På vegen ned mot naust og stø eg snur meg ofte og lyt sjå på desse hus og denne bø det er så tungt å skiljast frå Og haust det er og grått og kaldt og lel so ljost og varmt kring alt I båten stig eg ikkje traust Snart kverv i hilder øy og naust Men mine tankar tidt vil gå attende hit og flakke kring på denne stad eg fær ifrå og minnast kjære, kjende ting Det døyvde båreskval mot strand der du og eg gjekk hand i hand og der du sa du elska meg skal om din lovnad minne deg Laurits Fjørtoft (Bakke-Laurits)

4 kommentarer:

trineb sa...

Vakre ord.
Av og til er det fint å kunne låne noko frå andre.
Tenkjer på deg..

Nina sa...

tenker på deg, vakre gull, og på hele familien din.

et nydelig dikt du la ut ...

stor klem ..

Anja Holt sa...

Stor virituell klem oversendes med lovnad om en ekte, god og varm en neste gang vi sees. Vet så altfor godt hvordan den lille jenta inni deg har det....

Marian sa...

Stor stor stor klem til deg, Elisabeth!